| dc.description.abstract | Museet som medium: Tre utstillinger kurert av kunstnere
Hovedoppgavens tema ligger i grenselandet mellom det kunsthistoriske og det museologiske fagfeltet. Det museologiske aspektet ved oppgaven kommer klarest frem i forhold til studiet av de utvalgte kunstnerne; Marcel Duchamp, Joseph Beuys og Matthew Barney og deres kunstverk sett i forhold til museumsinstitusjonen disse er presentert i. Museumsinstitusjonens historiske utvikling, samlingens innhold og museets profil i forhold til de tre typer utstillinger blir her belyst. Utstillingen relatert til det kunsthistoriske feltet blir synligst gjennom studiet av de utvalgte kunstnerne, deres kunstverk og kunstnervirke i forhold til kunstsyn, teknikker og materialvalg. De utvalgte kunstnernes verk ligger i grenselandet mellom de tradisjonelle kunstkategoriene maleri og skulptur. Det vil si at hver utstilling som studeres i avhandlingen er en installasjon hvor hvert enkelt verk, enten det er skulptur, maleri, fotografi, objet trouvé eller tegning, inngår som en del av et større helhetlig verk. De utvalgte kunstnerne har, gjennom sitt kunstnervirke og sine uttrykksformer til dels felles kjennetegn og målsetting med deres kunstverk hvor museumsinstitusjonen blir kunstverkets medium i form av utstillinger.
De tre utstillingene som studeres i oppgaven er:
I Marcel Duchamp (f.1887-d.1968) og verkutstillingen Boîte-en-valise (1935-41). Verket Boîte-en-valise, eller Musée Portable, er laget i flere ulike utgaver på begynnelsen av 1940-tallet. Verket er et miniatyrmuseum hvor Duchamp kurerer sine reproduserte readymades og maleri inni en koffert. Gjennom kofferten blir både kunst- og museumsbegrepet belyst. I Duchamps arbeid med Boîte-en-valise kan man se en parallell til kurereringensarbeid for å skape en retrospektiv museumsutstilling, hvor Duchamp anvender både kunstner-, kurator- og andre musemsoppgaver for å skape verket.
II Joseph Beuys (f.1921-d.1986) og Block Beuys (1949-1972/1970-1986) i Hessisches Landesmuseum i Darmstadt, Tyskland. Her har Beuys selv kurert syv permanente utstillingsrom i museets kultur- og naturhistoriske avdeling, som tilsammen utgjør en kunstinstallasjon med tittelen Block Beuys. Utstillingen var i utvikling og endring over flere tiår fra slutten av 1960-tallet. Beuys brukte lang tid på dette prosjektet og arbeidet med utstillingsinstallsjonen helt frem til han døde i 1986.
III Matthew Barney (f.1967-) og hans vandreutstilling The Cremaster Cycle (1994-2002) ble presentert i Solomon R. Guggenheim Museum, New York, 21. februar 11. juni 2003 og belyser samtidskunsten i museumsinstitusjonen i dag. Utstillingen omfatter fem filmer, stillfotografier, tegninger og skulpturer. Et intervju med assisterende kurator Joan Young ved Guggenheim Museum i New York, en nærmere studie av utstillingen i mai 2003 og en samtale med kunstneren blir vektlagt i den delen av hovedfagsoppgaven som omhandler Barney. Oppgaven undersøker hvordan Barney kurerer og planlegger en utstilling av hans Cremaster Cycle og hvordan en utstilling med så mange ulike virkemidler og utrykksformer blir presentert i museumsinstitusjonen.
Et viktig studie i oppgaven har vært å se de ulike verkers kureringsprosess og presentasjon i forhold til de museale omgivelsene verkene er satt inn i. Hver kunstner anvender museumsbegrepet og museumsinstitusjonen som en del av verket og utstillingens utforming og innhold. Med hjelp av de ulike kunstverkene, Boîte-en-valise, Block Beuys og The Cremaster Cycle, forsøker avhandlingen å belyse museumsinstitusjonens utvikling, rolle og oppgave som medium for den moderne kunsten og kunstdebatten som springer ut av den.
Avhandlingen setter i fokus tre sentrale kunstnere, deres verk, installasjoner og utstillinger i forhold til museumsrommet som et medium for disse. Hver utstilling står i et interface, både mellom kunstverk og museumsbygning og mellom kunstverk/installasjon og betrakter. Gjennom museumsinstitusjonen anvender og avdekker kunstnerne både museets opprinnelse og tradisjon som institusjon for formidling av kunnskap og estetisk opplevelse. Kunstnernes bruk av museumsbegrepet og museumsinstitusjonen for sin kunstinstallasjon påvirker betrakterens forståelse av og forhold til museet, og ikke minst opplevelsen av kunstnernes ideer, praksis og prosjekt gjennom den enkelte utstilling. | nor |