Rembrandt og Den fortapte sønn : En visuell og ikonografisk undersøkelse

Abstract

Rembrandt van Rijn (1606-1669) har laget en rekke fremstillinger, i form av tegning, maleri og etsning, basert på lignelsen om Den fortapte sønn (Luk 15, 11-32). Selve tematikken har ikke alltid vært like gjenkjennelig i Rembrandts verker, noe som har ført til problemer vedrørende motivbestemmelse. Hovedintensjonen med denne avhandlingen har vært å kartlegge motivets historie i den nederlandske billedtradisjonen, samt å se på den religiøse og kulturhistoriske kontekst det springer ut i fra, for derfor bedre å kunne forstå hvordan - og muligens hvorfor Rembrandt tok for seg dette emne gjennom hele sitt virke som kunstner. Rembrandt forholdt seg også til andre temaer med beslektet innhold, noe avhandlingen likeledes vil søke å kaste lys over ved å sammenligne disse med de fremstillinger som foreligger av motivkretsen Den fortapte sønn . Hans stadige tilbakevenden til motiver hvor forholdet mellom far og sønn, nærmere bestemt den foretrukne sønnen, tyder på at denne tematikken må ha hatt en rent personlig betydning for ham.

Kapittel 1 presenterer avhandlingens problemstilling og forskningstilstand frem til i dag. I tillegg presenteres den metodiske og anvendte fremgangsmåte. Neste kapittel tar for lignelsens religiøse innebyrd, uttrykt i fremstillinger av Den fortapte sønn fra middelalderen og frem til Rembrandts tid. Forut for og samtidig med Rembrandt, endret disse arbeidene seg i takt med den teologiske og litterære diskusjonen. Kapittel 3 tar for seg den visuelle tradisjonen innenfor samme tidsrom. Dette vil forhåpentligvis danne en forståelig bakgrunn for Rembrandts visuelle og ikonografiske tilnærming til dette motiv. Til tross for den originalitet som hans arbeider besitter synes det helt tydelig at Rembrandt kjente til hvordan hans forgjengere og samtidige illustrerte lignelsen. Trolig er det mer enn tradisjonen forut for ham som inspirerte til å skape de motiver fra lignelsen som denne avhandling omhandler. En årsak kan være at dette var et tema som opptok ham personlig, en annen kan være at dette var et motiv som var relativt sentralt og populært i hans samtid. Denne problematikk behandles omfattende i kapittel 4 og 5.

Avhandlingens mål har vært å klargjøre hvilke fremstillinger hos Rembrandt som kan knyttes til motivkretsen Den fortapte sønn . Innen forskningslitteraturen har det vært spredte tilløp til en samlende analyse av enkeltverker basert på lignelsen, men disse har aldri blitt samlet. På bakgrunn av det ovenstående har det synes nyttig å samle disse fremstillingene og sette dem inn i en ikonografisk og visuell sammenheng, baser på det omfattende arbeid Rembrandt Research Project legger for dagen i det å undersøke både autensitet og arbeidspraksis rundt Rembrandts virke som kunstner. Denne avhandlingen kan muligens bidra til en bredere og samlende analyse av verker fra denne kunstnerens hånd.