Unge Kunstneres Samfunds galleri 1937-1965 : Fra varebyttesentral til avantgardegalleri

Abstract

Unge Kunstneres Samfunds galleri 1937-1965 Fra varebyttesentral til avantgardegalleri

Unge Kunstneres Samfund, UKS, ble stiftet i 1921 og er en forening for unge billedkunstnere. For å bli tatt opp som medlem av foreningen må ens arbeider ha blitt godkjent av en jury. UKS er derfor et galleri som styres av en demokratisk medlemsorganisasjon og går under betegnelsen kunstnerstyrt formidling.

Denne hovedoppgaven tar for seg UKS' drift av galleriet i Oslo fra dens spede begynnelse i 1937 og fram til 1965 da virksomheten, inkludert formidlingstiltak som Byens bilde og UKS' Vårutstilling, bidro til at UKS deltok i førstedivisjon blant landets kunstgallerier. Hovedoppgaven beskriver betingelsene rundt etableringen av galleriet og gir en gjennomgang av virksomheten fram til 1965. Varebyttesentralen, eller galleriet, ble etablert med støtte fra Oslo kommune, og denne offentlige støtten var i alle år en viktig betingelse for driften. Galleriet startet som en varebyttesentral, men kunstnerne ønsket sterkt og mente at byttesentralen også var et kunstgalleri. Dette motsetningsforholdet er grunnleggende for forståelsen av hva kunstnerstyrt formidling er. Ved blant annet å sette fokus på salget, medieoppmerksomheten, deltagelsen fra medlemmenes side og den plass disse kunstnerne har oppnådd i kunsthistorien, belyser oppgaven hvilke strategier UKS benyttet seg av for å endre sin posisjon i den norske kunstinstitusjonen. I denne analysen har Pierre Bourdieus perspektiver på kunstinstitusjonen som han definerer som et felt stått sentral, og særlig har begrepene symbolsk kapital og konsekrasjonskapital vært fruktbare for analysen. Likeså har Dag Solhjells studie av den norske kunstinstitusjonen, hvor kunstnerstyrt formidling blir tillagt et særnorskt trekk, nemlig et eget kretsløp i kunstinstitusjonen, det inklusive kretsløpet, vært avgjørende for diskusjonen om UKS' skiftende posisjoner fra varebyttesentral til avantgardegalleri.