| dc.description.abstract | Tema for avhandlingen er etruskernes gravkult med hovedvekt på gravmaleriet.
Formålet med denne avhandlingen er å se på de ulike demonfremstillingene i det tarquinske gravmaleriet i perioden fra ca. 450 f.Kr. til ca. 250 f.Kr., samt å sammenligne demonfremstillingene med lignende motiv i gresk kunst. Et sentralt spørsmål i avhandlingen er hvorvidt demonene er et etruskisk fenomen eller ikke. Hvor har i så fall etruskerne hentet sin inspirasjon fra, og hva skyldes demonenes plutselige inntog i den etruskiske gravikonografien?
Avhandlingen omhandler fem ulike graver: Tomba dell Orco I , ca. 350 f.Kr., Tomba dell Orco II , ca. 280 f.Kr., Tomba degli Scudi , ca. 280 f.Kr., Tomba degli Anina , ca. 300 f.Kr., og Tomba dei Demoni Azzurri , ca. andre halvdel av 400-tallet f.Kr. (?)
Gravene vil her bli presentert tematisk og ikke i kronologisk rekkefølge.
Avhandlingens første kapittel er en introduksjon til etruskernes dødsrike og dens demonverden, mens kapittel 2 er en kort innføring i den etruskiske forskningshistorien. Kapittel 3 derimot omhandler det tarquinske gravmaleriet fra tiden før ca. 350 f.Kr med hovedvekt på Tomba del Triclinio , ca. 470 f.Kr., og bankettmotivet. Som kontrast til gravmaleriene fra den hellenistiske perioden, hvor den etruskiske demonverdenen dominerer, er den fantastiske bankettscenen i Tomba del Triclinio et godt eksempel på gravmaleriene fra 400-tallet f.Kr., hvor livet etter døden blir fremstilt som et paradisaktig sted i den etruskiske gravikonografien. Atmosfæren er lystig med bankettscener, jaktscener, musikk og dans. Den etruskiske demonverdenen er totalt fraværende. Kapittel 4 er viet billedanalysen med hovedvekt på bankettscenene, da bankettmotivet, til tross for demonfremstillingene, fortsetter å være et populært motiv i den etruskiske gravikonografien. Med unntak av Tomba degli Anina inneholder alle gravene bankettscener. Kapittel 5 omhandler demonanalysen. Dette er avhandlingens viktigste kapittel. Kapittel 6 er avhandlingens siste kapittel. Kapittelet er viet diskusjonsdelen med oppsummering og konklusjon til slutt.
Da bøkene, hvor etruskernes underverden omtales (libri acherontici), ikke lenger er tilgjengelig, etterlates mange ubesvarte spørsmål. Billedmaterialet som er tilgjengelig viser
kun episoder som er utydelige, scener som man bare til en viss grad kan tolke. Man har kun annenhånds kilder bevart, samt noen få, korte epigrafer og inskripsjoner å forholde seg til. Vår viten om etruskernes historie er derfor sterkt farget av at den er basert på få og sene greske, samt romerske skriftlige kilder. Fremdeles pågår diskusjonen om den etruskiske underverdenen, men kun nye teorier kan fremsettes, da alt kildemateriale ikke lenger er bevart. | nor |