"Kunsthåndverket er den naturlige bru mellom kunst og produksjon." : Prytz og Gropius,SHKS og Bauhaus

Abstract

I Europa på 1920-tallet vokste det frem en ny kunstpedagogikk, som ble kalt Bauhauspedagogikken. Den fikk stor betyding for kunstpedagogikken i Europa og USA utover i det 20. århundre.

Design og kunsthåndverksskolen Bauhaus ble etablert i 1919 i Weimar i Tyskland. Den hadde sitt utgangspunkt i Walter Gropius` Manifest fra samme år. Utover 20-tallet utviklet skolens pedagogikk og ideologi seg gjennom de ulike lærernes kunstneriske og pedagogiske ideer. Idégrunnlaget utviklet seg fra Deutscher Werkbund og ble sterkt påvirket av de sosialistiske strømningene som kom frem da det tyske keiserriket brøt sammen i 1919 og Weimar republikken ble opprettet.

Spørsmålet som stilles i oppgaven er om Bauhauspedagogikken også påvirket kunstpedagogikken i Norge og på hvilken måte. Hva hadde vi i Norge da Bauhausskolen ble etablert? Ble pedagogikken ved Norges ledende kunst- og håndverksskole, SHKS, også påvirket av Bauhaus og når og hvordan skjedde dette? Eller utviklet pedagogikken ved SHKS seg uavhengig av påvirkning fra Bauhaus?

I 1918, ca. ett år før Bauhausskolen startet sin virksomhet i Weimar i Tyskland, ble Foreningen Brukskunst opprettet i Norge. SHKS hadde allerede eksistert i vel hundre år. Forløperen for SHKS, Den foreløbige tegneskole , som den het, ble grunnlagt i 1818. Etter hvert som jeg fant gamle artikler i arkiver og bibliotek og samlet data, kom kunstpedagogen Jakob Prytz tydelig frem. Det som startet som et forsøk på å avklare om pedagogikken ved Bauhausskolen hadde påvirket pedagogikken ved SHKS ble mer og mer konsentrert om en persons tanker og mål, - nemlig kunsthåndverkeren og pedagogen Jakob Prytz. Han ble den sentrale personen i oppgaven.

Hovedoppgaven dekker perioden fra Deutscher Werkbund ble etablert i 1907 og til 1955 da den såkalte ID-gruppen ble opprettet i Norge.

Oppgaven konkluderer med at ett år før Bauhaus ble opprettet og før Gropius formulerte sitt manifest, ble idégrunnlaget lagt for en egen norsk designpedagogikk. Videre har jeg vist at Jakob Prytz bygget videre på dette og utformet en selvstendig designpedagogikk ut fra egne pedagogiske og kunstneriske erfaringer. Denne var så pass velutviklet at den kunne sammenliknes med Bauhauspedagogikken.