"Epikeren fra Torpe" : En undersøkelse av narrativ teknikk i Torpobaldakinens Margaretalegende

Abstract

Sammendrag ”Epikeren fra Tope”: En undersøkelse av narrativ teknikk i Torpobaldakinens Margaretalegende. Masteroppgave i kunsthistorie våren 2012. Grethe Lillegrend. I Norges malerkunst i middelalderen (1917) kaller kunsthistoriker Harry Fett den anonyme middelalderkunstneren som utførte monumentalmaleriet i Torpo stavkirke (ca. 1275) for ”Epikeren fra Torpe”. Med utgangspunkt i denne betegnelsen stiller oppgaveforfatteren spørsmålet: Hvordan fikk Torpomalerens fremstilling slik fortellende kraft? Avhandlingen vil besvare spørsmålet, og fokuserer på nederste del av monumentalmaleriet, som forteller den hellige Margareta av Antiokias historie i en dramatisk og levende fremstilt bildeserie. Torpomaleren hadde Margaretas legende som litterært og idémessig forelegg. Hvordan oversatte han den til visuelt materiale? Forfatteren redegjør for moderne narratologisk analysemetodikk, og undersøker om den kan tilpasses visuelt materiale. Det suppleres med kommunikasjonsteoretisk, ikonografisk og komposisjonell metode. Forfatteren ser på Torpomalerens plass i samtidens dekorative virksomhet og hans bruk av konvensjonelle og mer ukonvensjonelle midler for å formidle legenden. Margaretafrisen sammenlignes med to samtidige verk, alterfrontalet fra Nedstryn (ca 1300-1325), som forteller legenden om Det hellige kors, og Margaretafrisen i Hackås kirke i Jämtland (ca 1275).