Abstract
Hva er ”blå-hvitt porselen”? Og hva kan produksjonen av blå-hvitt – blådekorert – porselen ved en norsk porselensfabrikk – Porsgrunds Porselænsfabrik – fortelle om det dynamiske forholdet mellom tradisjon og fortolkning som preger denne velkjente dekortypen?
Disse er blant spørsmålene jeg forsøker å besvare i min oppgave om fleksibel fortolkning av blå-hvit dekortradisjon i servisedesign for Porsgrunds Porselænsfabrik. Tradisjonen med å dekorere porselen i blått kan spores mange århundrer tilbake i kinesisk keramisk historie, og får for alvor sitt kulturelle fotfeste i Vesten gjennom importert og senere egenprodusert europeisk porselen. Det lett gjenkjennelige blå-hvite dekoruttrykket skaper en type, en kategori innen porselensdekor som blir fremtredende i kontinentale fabrikkers produksjon, og når Porsgrund som eneste norske porselensfabrikk begynner sin fremstilling i 1887, er blå-hvitt solid representert.
I fire kasusstudier ser jeg nærmere på et utvalg blå-hvite servisedekorer fra Porsgrund (PP) helt fra starten og frem til idag, for å undersøke hvordan idéen om det blå-hvite porselenet er blitt oppfattet, fortolket, tilpasset og anvendt i servisedesign ved en tradisjonell norsk kunstindustriell bedrift. Blå-hvit dekor er et bindeledd til kontinental porselenskultur og tradisjon, men eksemplene viser at dekoren også har potensial til å uttrykke noe nasjonalt og nordisk, noe essensialistisk rent og riktig, historisk og samtidig evig aktuelt – og populært. Jeg bruker begrepene appropriering og fortolkningsmessig fleksibilitet for å sette fingeren på hvordan det blå-hvites skikkelse og kjennemerker og kulturelle profil blir gjenstand for gjentatt fortolkning, tillempelse og formidling, såvel i nye blådekorerte produkter som i fornyet oppfatning av gamle dekorer – PPs håndmalte Strå, i kontinuerlig produksjon siden starten, er et godt eksempel i denne sammenheng.
Samtidig har jeg ønsket å sette PP-dekorene i en bredere kontekst, og med bruk av kilder fra medienes, litteraturens og kulturhistoriens verden viser jeg at det blå-hvite porselenet i stor grad også er et kulturelt produkt, en idé, som servisedekorene står i et forhold til. Historien om blå-hvitt fra Porsgrund er en historie om et ofte oversett emne med interessante og uventede designhistoriske implikasjoner, et annerledes dypdykk i en velkjent gjenstandskategori og et stykke norsk (og samtidig internasjonal) kunstindustriell historie.