Stolper, furu og familie : En studie av Per og Molle Cappelens Enebolig Blichner (1965-67) og Sverre Fehns Enebolig Sparre (1966-70)

Abstract

Om lag en halv times kjøretur fra Oslo sentrum ligger Trollfaret i Skedsmo kommune, hvor det på begynnelsen av 1960-tallet ble fattet et privat initiativ for utbygging av området Korsfjellet vest til eneboliger. I landlige omgivelser, men med kort vei til forsknings- og utdanningsinstitutter på Kjeller, kunne Trollfaret tilby en balanse mellom jobb og fritid. I denne studien har jeg konsentrert meg om to av eneboligene som ble oppført i Trollfaret. Den ene av disse eneboligene ble tegnet av arkitektene Per og Molle Cappelen for familien Blichner, og stod ferdig i oktober 1967. Den andre eneboligen ble tegnet av arkitekt Sverre Fehn for familien Sparre, og stod ferdig i 1970.

Denne oppgaven er en arkitekturhistorisk analyse og har hatt som mål å bidra til forskningssatsningen på norsk etterkrigsarkitektur. Målsetningen har vært å redegjøre for og diskutere utformingen av Enebolig Blichner og Enebolig Sparre, med fokus på husenes konstruksjon og idékonsept, relasjonen mellom hus og natur, og husene som familiebolig. Dette er blitt diskutert i lys av arkitektenes tidligere verk og ideer, forholdet mellom arkitekter og byggherrer, og innflytelse fra samtiden. Fremfor å gi en bred og fullstendig analyse av eneboligene har studien hatt fokus på noen utvalgte aspekter.

Primære kilder som arbeidstegninger, skisser og samtaler med informanter har dannet grunnlaget for denne oppgaven, og har invitert til blant annet en prosessuell studie av eneboligene. Ettersom det var mulig å opprette en god dialog med byggherrene for begge prosjektene, ble dette et avgjørende punkt for hvordan arbeidet med materialet utartet seg. Jeg har søkt å sette sammen byggherrenes betraktninger og en historisk kontekst rundt eneboligene, for å belyse hvilke aspekter som har vært toneangivende for eneboligenes endelige utforming. Ved å spore ideene bak boligenes utforming har ulike aspekter inngått i en stilanalyse, der målet har vært å belyse arkitektenes inspirasjonskilder. I tillegg har jeg foretatt en funksjonsanalyse av eneboligene, med tanke på hvordan utformingen gjenspeiler ideen om familieboligen. I diskusjonen av de ulike aspektene har jeg gjennom hele oppgaven trukket frem likheter og forskjeller mellom Enebolig Blichner og Enebolig Sparre. Dette for å belyse hvordan disse verkene forholder seg til arkitektene Cappelens og Fehns ulike utspring i arkitektmiljøet i Norge det første tiår etter andre verdenskrig.