Christian Krohgs Albertine i politilegens venteværelse : Autentisitet og iscenesettelse

Abstract

Denne oppgaven dreier seg om autentisitet og iscenesettelse i Christian Krohgs Albertine i politilegens venteværelse. Krohg innrømmet i 1887 at han ikke hadde observert det faktiske utgangspunktet for det han her hadde malt, og at det derfor ikke var absolutt naturalisme det dreide seg om. Jeg har derfor utforsket hva Krohg og et utvalg relevante teoretikere la i begrepene naturalisme og realisme, og løftet frem hvilke grep Krohg foretok for å realisere sitt programmatiske standpunkt. Et viktig kildemateriale har vært selve verkene, inkludert skisser, fotografier, tegninger og malerier. Jeg har lagt ned mye arbeid i å sette Albertine-syklusen i en kronologisk rekkefølge, da en tilsvarende billedkatalog med en så godt som komplett Albertine-syklus ikke har blitt lagd tidligere. Av disse verkene kunne jeg utlede at Krohg strevde med fremstillingen av figurene, og særlig var Krohg i konflikt med seg selv når det på den ene siden gjaldt å få frem et bilde med et tydelig budskap som det brede publikum skulle forstå, samtidig som han på den andre siden ønsket at bildet skulle fremstå som et tilfeldig øyeblikksbilde. Jeg har videre sett nærmere på hvordan Krohg tyr til en klassisk, akademisk fremstilling, som han ga uttrykk for å ville bryte med, da Krohg tradisjonelt sett blir sett på som en radikal kunstner som var influert av det moderne, franske maleriet på 1880-tallet. Forholdet kunstverk/betrakter er også viktig, da en stor del av autentisiteten oppstår i møtet mellom disse. Jeg anvender teorier av Richard Sennett, Michael Fried, Marcel Mauss og Anne-Britt Gran i analysen av det teatrale og det gestiske i Krohgs maleri. Jeg har foretatt en komparativ analyse av Albertine i politilegens venteværelse og Oscar Arnold Wergelands Eidsvold 1814. Eidsvold 1814 er et kjent norsk monumentalverk som ble malt omtrent samtidig med Albertine-bildet. Den komparative analysen bidrar til å løfte frem hvilke felles trekk Krohgs maleri har med det klassiske historiemaleri. Denne analysen leder frem til et sentralt element i min undersøkelse. Oppgavens formål, ved siden av å undersøke hvordan Krohg oppnår autentisitet i Albertine-maleriet, er å undersøke hvordan Albertine i politilegens venteværelse kan leses via den klassiske kunstakademiske tradisjonen. Jeg mener å kunne legge frem en tolkning som er mer kompleks enn det forskningen hittil har nådd frem til.