TRE "FORRETNINGSPALASS" I KRISTIANIA : Christiania Glasmagasin, Tostrupgaarden og Gud wære med os-bygningen

Abstract

Sammendrag

Dette er en masteroppgave i kunsthistorie med tema vare- og forretningshus oppført i Kristiania mot slutten av 1800-tallet. Ved denne tid oppsto varehuset som en spesialisert bygningstype. Samtidig var dette de første bygninger som ble reist i byens sentrum der en tok i bruk de nye bygningsmaterialer jern og glass i bygningskonstruksjonene. Bygningstypen skilte seg radikalt fra byens eldre bebyggelse, både med hensyn til bygningskonstruksjoner, planløsninger og fasade- og interiørutforming. Bygningene må ses på som en typisk eksponent for tidens stadig mer intensiverte næringsliv. I 1890-årenes Kristiania, preget av oppgangstider, ble bygninger for forretningsvirksomhet og handel markante innslag i miljøet, og danner fasader og gatebilder. Bygningstypen preger den dag i dag hovedstadens sentrum, og gir den en tett atmosfære. Den nye forretningsarkitekturen hadde som mål å være utpreget moderne. I sin rendyrkede form finner vi bare vare- og forretningshusene i Kristiania. I andre norske byer ble denne bygningstypen kombinert med boliger.

Utgangspunktet for avhandlingen har vært de tre varehusene Christiania Glasmagasin, Tostrupgården og Gud wære med os -bygningen (Tollbodgaten 30). De tre varehusene er alle oppført i samme tidsrom. Alle har beliggenhet i Kristianias kommersielle tyngdepunkt, og alle uttrykker en monumentalitet som i stor grad speilet byggherrens ønske om å gjøre seg gjeldende i gatebildet. Alle skulle romme forretninger og kontorer for allsidig bruk, og alle hadde de samme bygningstekniske muligheter: bruk av bygningsmaterialene jern og glass i arkitekturen. Til tross for disse likheter, ble likevel byggeoppgavene løst på ulike vis.

I avhandlingen har jeg undersøkt hvilke forhold som påvirket utformingen av disse tre bygningene. Temaer som særlig opptok fagmiljøene i andre halvdel av 1800-tallet var nye bygningstyper, bruken av jern og glass i arkitekturen, samt spørsmålet om valg av stil. Disse tre forhold har blitt nærmere gjennomgått. Et nærliggende spørsmål har vært å søke etter forbilder i utlandet for de tre bygningene som ble oppført i Kristiania. Bygningene er videre studert med fokus på de bygningstekniske løsninger som ble valgt, og bygningene sett i en arkitekturhistorisk sammenheng. I analysen har jeg valgt å ta utgangspunkt i de tre problemområdene konstruksjon, plan og funksjon samt fasadeutforming.