| dc.description.abstract | Den 28. august 1830 bevilget det norske storting 14 000 spd. til oppføring av et astronomisk observatorium for Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania. Dette utgjorde nøyaktig en tiendedel av de totale beløp regjeringen hadde forutsatt til Universitetets samlete byggeplaner. Kronologisk kom Observatoriet til å få prioritet fremfor Universitetets øvrige bygningsmasse. Stortinget bevilget midler til et astronomisk observatorium, mens de øvrige byggeplanene ble stilt i bero, i påvente av en samlet utbyggingsplan. Da Observatoriet sto ferdig i 1833, kom det til å bli Universitetets første egne nybygg. Observatoriet ble med dette Norges første rene forskningsbygning. Det fikk en utforming som var nøye avstemt og tilpasset klart definerte naturvitenskapelige arbeids- og forskningsoppgaver. Observatoriet ble etablert med professor Christopher Hansteen som byggesakens initiativtaker og energiske pådriver. Hansteen var Universitetets første professor innen de naturvitenskapelige disipliner og periodens eneste norske naturvitenskapsmann med internasjonalt ry.
Bygningen ble tegnet og oppført av Christian Heinrich Grosch. Grosch var datidens ledende arkitekt, og samtidig en av de første profesjonelt utdannede arkitekter i Norge. Han ga bygningen en nøktern utforming i tidens herskende empirestil. Tomtevalget var heller ikke tilfeldig. Bygningen ble lagt øverst på en bergskrent ovenfor Hjortnes, med fri utsikt over Oslofjordens indre basseng. Observatoriet har gjennomgått få forandringer opp gjennom årene, slik at den opprinnelige karakteren i det alt vesentlige er beholdt.
Oppgaven er en bygningshistorisk studie og dokumentasjon av Universitetets astronomiske observatorium. Sammenhenger mellom bygningens fysiske utforming og de krav samtidens astronomiske forskning stilte står sentralt. Hvordan denne sammenhengen kom til uttrykk i en forskningsinstitusjon fra empireperioden i Norge, er oppgavens kjernepunkt. For å kunne gi et mest mulig dekkende bilde av forbindelser mellom form og funksjon, har det også vært nødvendig å undersøke spørsmål om påvirkningskilder. Interessen rettes her mot periodens mulige forbilder, og da først og fremst mot de impulser som kan spores tilbake til andre av samtidens observatoriebygninger. Med en slik innfallsvinkel har jeg valgt å legge spesiell vekt på følgende problemstillinger:
Observatoriet ble primært reist som en teknisk innretning for å muliggjøre nøyaktige målinger og observasjoner. Hva skulle løses, og hvilke forutsetninger har vært avgjørende for utformingen? Hva var de planmessige og bygningstekniske svar på de naturvitenskapelige krav?
Chr.H.Grosch har, i likhet med tidsepokens øvrige arkitekter, kunnet støtte seg til et felles europeisk stilideal, med bruk av antikke forelementer som utgangspunkt. Hvordan har et statisk og tilbakeskuende formideal latt seg tilpasse en teknisk betonet vitenskap i sterk utvikling?
Observatoriet har fått en masseoppbygging og innvendige romforhold av betydelig arkitektonisk verdi. På hvilken måte fremkommer en bevisst vilje til visuelt uttrykk, utover de former som gjenspeiler rene tekniske behov? Har ønsket om en representativ utforming vært forenlig med de vitenskapelige krav, eller har det vært inngått kompromisser?
For å kunne trekke slutninger om oppgavens sentrale problemstillinger, har det vært nødvendig å kaste blikket utover vanlige kunsthistoriske rammer. Kjennskap til astronomisk forskning og metodikk på tidlig 1800-tall har vært viktig bakgrunnskunnskap, som del av oppgavens diskusjonsgrunnlag. Av spesiell betydning har det vært å få en oversikt over hvilke oppgaver som sto sentralt innenfor det astronomiske forskningsfeltet i den aktuelle perioden. Hvilke instrumenter hadde man til rådighet, og hvordan påvirket dette de bygningstekniske løsninger? På samme måte har det vært viktig å få innsikt i den historiske bakgrunnen. Uten et slikt kjennskap ville det vært vanskelig å danne seg et bilde av hvilke interesser som utløste byggesaken, og av hendelsesforløpet som skjedde forut.
Stilistisk er det også av interesse å sette Observatoriet i en typologisk sammenheng. Hvilke fellestrekk hadde det med andre samtidige observatorier og hva var eventuelt forskjellig? Hvor hentet professoren og arkitekten sine forbilder fra? Hvilke trekk i det ferdige byggverk var uttrykk for henholdsvis professors preferanser og arkitektens personlighet og yrkesbakgrunn?
En overgripende konklusjon på denne oppgaven er at beslutningen om å bygge et astronomisk observatorium i Christiania sprang ut av nasjonale behov. Ønsket om nasjonal selvhevdelse var en sterk drivkraft. Det var maktpåliggende for myndighetene å markere Norge som en kulturnasjon med et nasjonalt universitet og med egne forskningsinstitusjoner, på lik linje med Europas øvrige nasjoner. Et astronomisk observatorium fikk symbolsk betydning, som et prestisjemonument i nasjonsbyggingen. Men praktiske hensyn veide vel så tungt. Den nye nasjonalstaten måtte gis mulighet til å stå på egne ben. Kartlegging av landets ressurser var en sentral oppgave. Observatoriet skulle bidra til å skaffe landet nøyaktig kartverk og pålitelig tid. Både nasjonal prestisje og praktiske nyttehensyn lå derfor bak da beslutningen om reisingen av Universitetets astronomiske observatorium ble fattet.
For å forklare den utformingen Observatoriet fikk, må man imidlertid se utover det nasjonale. Bygningens forbilder er først og fremst å finne i andre lands observatoriebygninger. Observatoriets planleggere kunne støtte seg til en lang bygningsteknisk tradisjon ute i Europa for denne type bygninger. Hoveddisposisjonen var først og fremst bestemt av astronomiens og instrumentenes krav. Klassisismens form- og stilutrykk har vært av underordnet rolle. Nyklassisismen var i realiteten samtidens eneste aktuelle uttrykk, og dermed av mer generell enn spesiell betydning. Hovedinspirasjonen til utformingen av Observatoriet er hentet fra naturvitenskapelige forbilder - ikledd et klassisk ytre. | nor |