Abstract
Sammendrag
Sauherad kirke er en steinkirke fra middelalderen. Altertavlen og koret i kirken ble restaurert i 1939-41 og kirkeskipet i 1962. Altertavlen har meget sjeldne motiver i sine billedfelt og på korbuen kom det frem et mylder av forskjellige figurer malt med sot eller brent ben på fersk kalkgrundering. Etter den første restaureringen av korbueveggen i 1939-41 var det mulig å datere korbueveggen til et tidsrom mellom middelalder og 1708. Den andre restaureringen i kirkeskipet ga muligheter til en nærmere datering. Det er sannsynlig at korbueveggen ble malt nesten samtidig med at altertavlen ble malt fordi figurene er malt på fersk kalkgrundering, og det er meget usannsynlig at koret ikke ble kalket innvendig etter en brann før altertavlen kom på plass.
Altertavlen viste seg ved restaureringen å være fra 1663, og billedprogram er hentet fra Johannes Åpenbaring. Noen av bildene har hatt som forlegg illustrasjonene i Christian IIIs bibel og Christian IVs bibel. Motivene på altertavlen og dekorasjonene på korbueveggen stilt overfor hverandre kan være en illustrasjon av kampen i himmelen, men i overført betydning også kampen om menighetens sjeler.
Førsteinntrykket av figurene på korbueveggen er at det ikke ser ut til å være noen sammenheng mellom dem. Ingen av figurene på veggen forteller en historie. De eksisterer på en måte enkeltvis i sitt univers. Samlet danner de et kaos av figurer. Figurene er gruppert etter utseende. Ved å bruke en kulturhistorisk tilnærming og ikonografisk metode har det vært mulig å tolke korbueveggens dekorasjoner og finne sammenheng mellom altertavlens motiver og korbueveggen.
Djevelen har vært beskrevet litteraturen og det finnes utallige fremstillinger av djevler i kirkekunsten. Figurene på korbueveggen er tolket i lys av litteratur og kirkekunst. Det er mulig at korbueveggen kan være en fremstilling av helvete. Men om det er et helvete som er fremstilt er det i en form som er svært forskjellig fra tidligere fremstillinger av helvete i kirkekunsten.
Den som bestemte billedprogrammet på altertavlen var sogneprest Paulus Olai. Budskapet som dette sendte til betrakteren belyses ved å undersøke tidens kirkelige forordninger og kirkeliv og forkynnelse. Det er fire alternativer for hvem som malte altertavlen og hvem som dekorert korbueveggen.