Harry Fett og den norske middelalderkunsten : Bakgrunn og analyse

Abstract

Harry Fetts (1875 1962) mesterorienterte stilkritikk blir gjerne satt i sammenheng med hans studier under den tyske kunsthistorikeren Wilhelm Vöge (1868 1952) i Strassburg våren 1896. I samme åndedrag karakteriseres gjerne Fetts metode som populær tysk stilkritikk, anvendt på norsk materiale. Men Vöges oppfatning av mesteren som en genererende kraft i utformingen av stilen sto i opposisjon til tidens dominerende stilutviklingssyn. Vöge hadde og en særlig interesse for mesterenes mentalitet, deres estetikk, idealer og hensikter, som ble oppfattet som fremmedartet av nøkterne ledende stilkritikere i hans samtid (særlig når det gjaldt middelalderens anonyme mestere). Allikevel er Vöges undersøkelser blitt stående som sentrale pionerarbeid i middelalderforskningen. Med gjennomgang av Fetts formative år og analyse av hans undersøkelser vil denne oppgaven vise at Fetts middelalderforskning bygget på en særlig forståelse for Vöges mesterbegrep. To forhold gjør denne tanken særlig interessant: 1) at Fett var den første som gjorde en større sammenfattende vurdering av den norske middalderkunsten og 2) at Vöges interesse for den individuelle kunstneriske kreativitet i middelalderkunsten ikke ellers hadde klare resonanser i middelalderforskningen. Fetts stilkritiske undersøkelser av middelalderkunsten var ikke ganske enkelt en norsk adapsjon av vanlig tysk stilkritikk, men vokste ut av en motkultur i tysk middelalderforskning. I oppgaven sammenlignes Fetts undersøkelser med paralleller i Norges naboland og Tyskland. Oppgaven ser og på mottagelsen av Fetts undersøkelser og på hvordan hans holdning til fortidens kunst kom til uttrykk i hans restaureringlinje og praktisk-antikvariske engasjement.