Maleriet som myte- og sannhetsskaper : En resepsjonsanalytisk tolkning av Odd Nerdrums 1970-talls malerier med utgangspunkt i ”Mordet på Andreas Baader”

Abstract

Oppgaven retter søkelys mot resepsjonshistorien til Odd Nerdrum på 1970-tallet. Det er i hovedsak dagspressens kritikere og deres utsagn som er tatt utgangspunkt i. Fokuset ligger på motakelsen av verket "Mordet på Andreas Baader" fra 1977-78. Det finnes lite litteratur som bare tar for seg Nerdrums resepsjon i alle sine aspekter. Gjennom å gå til originalkildene, avisene og tidsskriftene fra 1970-tallet, har det vist seg at Nerdrum slett ikke bare fikk negativ kritikk, og at det fantes visse gjentagende tendenser i hvilke kritikere som tenderte mot negative uttalelser versus de som var mer positive. Nerdrum er som kjent en kunstner som helt fra sin debut tidlig på 1960-tallet har vært motstander av modernistiske idealer. Hans figurative, barokk-inspirerte formspråk gjorde at han gjennom hele 1960- og 1970-tallet var en provokasjon i norske kunstkretser. Fordi han var en kjent anakronisme i denne periodens kunstliv, var det flere kritikere som hadde vanskelig for å akseptere hans posisjon som kunstner. Likevel er det bare med "Mordet på Andreas Baader" at Nerdrum fikk en slik voldsom reaksjon fra kritikere at det ble en nasjonal pressedekning i alle landets store aviser. Maleriet som oppgaven tar sitt utgangspunkt i viser Andreas Baader, venstreradikal terrorist og medlem av det tyske Rote Armee Fraktion i det han blir skutt og drept. Dette ble tolket av mange kritikere som en direkte falsifisering av historiske hendelser fra Nerdrums side. Dette på grunnlag av at Baader ikke ble drept men tok selvmord på sin celle i Stammheim fengselet i 1977. Nerdrums billedlige påstand om mord, var heller ikke en ny ide, det florerte mange rykter fra sympatisører av Baader om at han egentlig hadde blitt drept av tyske myndigheter. Plutselig var Nerdrum ikke bare en provokatør i form av sitt formspråk, men også politisk. Det at Nerdrum skulle provosere så sterkt på bakgrunn av noe tematisk var delvis overraskende, da 1970-tallet var en periode sterkt preget av politiske kunstverk. Hvorfor akkurat dette verket skapte så uvanlig mye furore har vært grunnlag for en stor del av diskusjonen rundt resepsjonsanalysen av maleriet. Selv om Michel Foucault er en velbrukt teoretiker, har jeg valgt å ta utgangspunkt i hans verk "Discipline and Punish" (1975) som grunnlag for den teoretiske delen av oppgaven. Det er flere grunner til dette valget. Foucault er opptatt av hvordan diskursen eller sannhetsoppfatningen i en bestemt periode dikterer hvordan oppfatningen av virkeligheten blir, noe jeg blant annet har brukt i forhold til å forstå Nerdrums resepsjon på 1970- tallet versus i senere tid. Foucaults idealer kan også i mange tilfeller brukes til å forklare Nerdrums verk; "Mordet på Andreas Baader" blir en slags billedliggjøring av de ideer som blir fremsatt i "Discipline and Punish". Foucault formulerte en kritikk mot det moderne fengselet og dets behandling av fanger bare to år før Nerdrum maler sitt bilde. Foucault var også direkte engasjert gjennom å signere underskriftskampanjer i tilknytning til RAFs forsvarsadvokat. Foucault blir dermed svært nyttig i prosessen med å forstå hvorfor Nerdrum valgte å male nærmest alle sine 1970-talls verk med tema som: makt,offer, individ versus samfunn, straff og fengsling.