| dc.description.abstract | Sammendrag
Denne MA-oppgaven er et studie av et utvalg av den spanske designeren Javier Mariscals (1950-) arbeider fra 1978-81 sett en politisk-kulturell kontekst i lys av den spanske demokratiseringsprosessen i etterkant av Francos regime. Med demokratiseringsprosessen gikk Spania inn i en ”forsinket” modernisme samtidig som det postmodernistiske uttrykket viste seg innen kulturen, blant annet i Mariscals verk. Oppgaven belyser oppfatningen av Mariscals verk som uttrykk for postmodernismen.
Verkene som leggges til grunn består av fire arbeider som viser; interiør- og møbeldesign, plakat og tegneserie.
Arbeidene blir sett i forhold til designens formal-estetiske uttrykk, og i forhold til politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle faktorer i det spanske, med hovedvekt på det katalanske samfunnet i perioden. Som en historisk kontekst, synliggjøres perioden med diktaturet under Franco, samt fremveksten av en ny katalansk ”designkultur” i Barcelona fra slutten av 1960-tallet.
Mariscal er i dag en av Spanias mest kjente designere. Hans arbeider representerte et tydelig skille i tid og uttrykk innen spansk og katalansk designtradisjon ved at han i 1980 var med å designe Dúplex bar i Valencia som en av de første new wave-barer med et postmodernistisk utrykk og i denne forbindelse Dúplex krakk (1980). Designet førte til at han ble invitert av Ettore Sottsass til å delta i den første Memphisutstillingen i Milano i 1981.
I et Spania som han selv sier var grått, trist og fattig da han ble født, representerte hans nye og radikale design på slutten av 1970-tallet noe nytt og annerledes. Dúplex bar og interiøret med Dúplexkrakken, med fargene og dristige lekne former, stod i kontrast til det alvor og den bekymring for tilbakevendig av politisk diktatur som preget hverdagen. Gjennom årene med demokratiseringsprosessen bodde jeg selv i Valencia og erfarte et samfunn på leting etter identitet og under stor omveltning. I denne konteksten ble jeg for første gang kjent med Mariscals design og Dúplex bar i 1980.
Portforbudet en februardag året etter, i 1981 da General Tejero forsøkte å kuppe Parlamentet i Madrid og Valencia ble beleiret av militære og tanks i gatene, minnet meg som en del av det spanske samfunnet om at demokratiet ennå var skjørt og ikke var en selvfølge.
Med denne oppgaven forteller jeg en historie om design sett ut fra det som av Guy Julier ble betegnet som et semiperifert land, det vil si et land som hadde en interaksjon med vestlige kapitalistiske land, men som i relativt liten grad har blitt inkludert i den store
4
internasjonale fortellingen om design, der det ofte vises til det industrialiserte moderne Vesten som et senter i designhistorien. Design har slik i hovedsak blitt sett i tilknytning til industridesign.
Mariscals design vises her som uttrykk for en håndverks- og småbedriftstradisjon i forhold til epokens industrialiserte Vesten, med hovedvekt på italiensk design og Memphis. Det vises her til Spanias paralleller til Italia, som i likhet med Spania hadde stor håndverks- og småindustritradisjon og en politisk erfaring med diktatorisk styresett.
Oppgaven viser videre hvordan det postmoderne uttrykk oppstod i en spansk politisk-kulturell kontekst med andre forutsetnigner enn i det mer industrialiserte Vesten. I dette viser jeg med Dúplex krakk hvordan påvirkning kan gå to veier, i dette tilfellet fra Spania som semiperifert land til Italia som et senter. Det kan slik stilles spørmål ved designhistorens fremstilling av Italias dominerende posisjon i tidlig postmoderne design. | nor |