Diego Riveras arbeider og bondefigurer : politisk menneskeskildring i det meksikanske utdanningsdepartementet

Abstract

Oppgaven tar for seg utsmykningen av det meksikanske utdanningsdepartementet i Mexico by. Det består av tre etasjer som er inndelt i to tematiske områder. Bildene bærer preg av de sosiale og politiske omstendighetene i Mexico på begynnelsen av 1900-tallet. De er spesielt influert av den meksikanske revolusjonen som pågikk mellom 1910 og 1920. Revolusjonen påvirket både utdanningsministeriet som oppdragsgiver og kunstnerens utgangspunkt.

Verkene var ment å skildre det meksikanske folket og landets historie. Dette var et resultat av et ønske fra både regjeringens og Riveras side om å fremme en nasjonalistisk linje ved hjelp av kunsten. Myndighetene benyttet nasjonalismen i håp om å oppnå støtte fra et større spekter innenfor de ulike samfunnsklassene. Samtidig bunnet det ut i et begjær om å uthviske Mexicos ulike raser og klasser. Rivera hadde derimot til hensikt å tematisere noe genuint meksikansk gjennom en skildring av Mexicos reelle rase og klasseskiller. Istedenfor å neddysse forskjellene mellom samfunnsgruppene betonte han de virkelige kontrastene i sine malerier. Jeg vil ta for meg fire utvalgte malerier for å vise ulike perspektiver i et og samme oppdrag. Bildene er eksempler på den første og siste delen av utsmykningen, og ble malt mellom 1923 og 1928. Motivenes forskjellige vektlegging vil dessuten bidra til å påpeke en utvikling og en endring som kan knyttes opp til kunstnerens politiske tilhørighet.

Oppgavens fokus vil ligge på en tematisk analyse av hvert av verkene. Tolkningen av bildenes tematikk vil sees i lys av den samtidige historiske og sosiale situasjonen i Mexico. Dette vil videre knyttes til Riveras fremheving av bonde og arbeiderklassen i maleriene. Disse klassene representeres gjennom ulike figurer som i de fleste tilfeller gjenspeiler det meksikanske samfunnet. Bonde og arbeiderskikkelsen skildres i hvert maleri som representanter for den innfødte befolkningen i Mexico. Rivera trakk særlig frem deres kamp for rettigheter innenfor et kapitalistisk samfunn som var styrt av nærmest eneveldige presidenter. Han knyttet videre den meksikanske revolusjonen og tanken om en fremtidig revolusjon opp til kampen de lave klassene utkjempet. I hvert maleri innlemmes det derfor en revolusjonshenvisning. Rivera syntes å ville påpeke at grunnlaget for en frigjøring av bøndene og arbeiderne lå i at de forente seg. Gjennom denne samlingen ville de kunne skape en revolusjon som ville resultere i et maktskifte. Riveras malerier omhandlet altså ikke kun de lave samfunnsklassene, men var også rettet mot et publikum som bestod av nettopp disse gruppene. Revolusjonsreferansene synliggjøres i de utvalgte verkene ved hjelp av tilknytninger til en skriftlig tekst som enten er inkorporert direkte i maleriet, eller som bildene indirekte henviser til. Hver av tekstene viser en sympati for arbeider og bondeklassen og henvender seg ofte til dem.

En rekke ytre omstendigheter rundt Riveras kommisjon i utdanningsdepartementet bidro til en utvikling og endring av kunstnerens opprinnelige oppdrag. Allerede i 1924 foregikk det et regjeringsskifte og Rivera fikk en ny oppdragsgiver. En annen vesentlig faktor er Riveras opphold i Moskva i 1927. Dette påvirket både hans politiske syn og hans kunstneriske fremstillinger. Det siste maleriet som jeg vil ta for meg synliggjør forandringen som fant sted. Mens de første bildene som jeg vil tolke inneholder diskret og indirekte budskaper som omhandler bonde og arbeiderklassen, kulminerer den politiske tilknytningen i det siste maleriet. Det vil derfor fremheves hvordan det siste verket beveger seg bort fra en virkelig tilhørighet til fordel for en ren politisk ideologi. Bildet fremstår som et resultat av en dristigere og til tider kritisk tone som fremvises av kunstneren. Riveras malerier i utdanningsdepartementet ender altså opp med å i større grad representere kunstnerens kommunistiske overbevisninger, enn å forholde seg til oppdragsgiverens ønsker og krav. Som jeg vil konstantere i oppgaven kan dette sees i sammenheng med de nevnte endringene av omstendighetene rundt oppdraget.