Munch sitater : metakunst, appropriasjon og visuelle sitater

Abstract

I denne oppgaven ser jeg på tilblivelsen og betydningen av begreper som metakunst, appropriasjon og visuelle sitat ved å gå tilbake i kunsthistorien. Videre forsøker jeg å knytte disse begrepene opp mot Bjørn Ransve, Bjørn Carlsen, Hanne Nielsen, Frans Widerberg og Unni Askeland, fem norske samtidskunstneres, visuelle sitering av Edvard Munch. Jeg ser på hva disse sitatene er av underkategorier av appropriasjonsbegrepet, være seg pastisj, parafrase, adapsjon eller parodi. Videre har jeg sett på om det er noen forskjeller eller likheter mellom mine utvalgte kunstnere, hvilke periode innen Munchs kunstneriske virke de kan sies å sitere, for så å utvide perspektivet og se på fenomenet med et internasjonalt perspektiv. I denne delen har jeg valgt å legge fokuset på Asger Jorn og Andy Warhol.

Det viser seg at begrepet metakunst strekker seg så langt tilbake som til 1500 tallet og den italienske manierismen. Og nyskapning og kunstnerpersonlighet blir stikkord i denne forbindelsen. Fra Picasso og fremover kan man for alvor snakke om en metakunst, da historiefortellingen blir forkastet til fordel for maleriets maleriske og billedmessige kvaliteter. Bjørn Ransve, Bjørn Carlsen, Hanne Nielsen, Frans Widerberg, Unni Askeland, Asger Jorn og Andy Warhol kan alle sies å lage visuelle Munch sitater og derfor også inngå i begrepet appropriasjon. Og når jeg snakker om disse kunstnernes visuelle sitering av Edvard Munch snakker jeg om en kunst innenfor sin egen kontekst, altså en metakunst.

Gjennom billedeksempler fra mitt utvalg av kunstnere har jeg knyttet Munch opp mot et perspektiv som er nåtidens, og kan si meg enig i førstekonservator ved Munch-museet, Gerd Wolls, uttale om at Edvard Munch er en evig aktuell samtidskunstner.