| dc.description.abstract | Sammendrag
I avhandlingen har jeg undersøkt sider ved Edvard Munchs to monumentale, posthume portretter av den tyske filosofen Friedrich Nietzsche, malt på bestilling i perioden juli 1905 til juli 1906, under opphold i København, Bad Elgersburg, Weimar, og Bad Kösen. I avhandlingens første halvdel har jeg dokumentert oppdragssituasjonen og portrettutviklingen i lys av tilgjengelige primærkilder, og sannsynliggjort at Munch-museets utgave ble malt først, som et bevisst uttrykk, avvist av Nietzsches søster, Elisabeth- Förster-Nietzsche. Munch malte en ny utgave, i et nytt uttrykk, hvor han tilsynelatende tilpasset seg omgivelsene. Dokumenteringen gir et bilde av hvilke utfordringer Munch sto overfor i portretteringen, og innsikt i hans Weimar-tid. Videre danner den forståelsesbakgrunn for avhandlingens andre halvdel, som dreier seg om ikonografiske analyser og motivfortolkninger. Her undersøker jeg fremstillingene komparativt med samtidige tyske Nietzsche-portretter, som avdekker at Munch var påvirket av en ikonografisk tradisjon rundt filosofen i samtiden, utarbeidet av kulturpolitiske krefter i Weimar fra 1900, etter filosofens død. Ikonografien kan sees i sammenheng med fornyelsesprosjektet ”Neue Weimar” mellom 1902-06, hvor gjenreising av Nietzsche i billedkunsten var en del av prosjektet. Samtidige tyske symbolister fremstilte filosofen symbolsk med referanser til Zarathustras overmenneskegestalt, og hans ”vesener”, ørnen, løven og slangen, ble ofte integrert i figurfremstillingene. Referanser til allegorien kan leses ut fra formale og utrykksmessige egenskaper i Munchs portretter.
I motivfortolkningene har jeg undersøkt portrettenes formale og stemningsmessige slektskap med Munchs 1890-talls motiver knyttet til angst og død. Mitt forslag er at motivet i Munch-museet kan forstås på bakgrunn av en kombinasjon mellom franskinspirert romantisk-symbolistisk litteratur fra Charles Baudelaire, og en beslektet ”Skrikhistorie” i Förster Nietzsches biografi over Nietzsche fra 1904. Motivet i Thielska galleriet kan forstås ut fra Munchs egne ideer om et ”Krystalland” eller ”gyllen by”, som en videreføring av hans 1890-tallsmotiver knyttet til ideer om at livet kommer etter døden, analog med drømmen om ”det tredje riket”. I Tyskland sammenfalt Henrik Ibsens diktning ofte med den innflytelse Nietzsche øvde, og slektskapet fikk trolig betydning for Munchs fremstillingsvalg.
Med avhandlingen har jeg ønsket å finne begrunnelser i primærkilder, og ikonografisk metode, som bakgrunn for forståelsen av Nietzsche-portrettenes uttrykk, og motivenes betydning. Den idéhistoriske tradisjonen sier mye om mulige kontekstuelle sammenhenger, men lite om kunstverkenes egenverdi. Med arbeidet håper jeg portrettenes funksjon som modernistiske ”ikoner” over en bestemt gestalt kommer klarere frem, og bringer nye perspektiver til debatten rundt forholdet Munch-Nietzsche. | nor |