Fra Japan til Munch : en studie av det japanske tresnitts innflytelse på Edvard Munchs kunst i 1890-årene

Abstract

Parallelt med at Edvard Munch (1863–1944) etablerte sitt særegne billedspråk i 1880- og 1890-årene, var en begeistring for Japan, japanske objekter og japanske tresnitt gjennomgripende i Europa. Interessen kan sees som en følge av vareflommen som nådde Vesten etter at Japan i 1854 åpnet sine havner for handel etter 200 år med isolasjon. Japan-manien eller japonismen manifesterte seg på en rekke kunstneriske kanter frem mot århundreskiftet. Mange av Munchs kunstnerkolleger var opptatt av japanske tresnitt og japansk kunsthåndverk, og lot seg inspirere av den japanske estetikken. I denne masteroppgaven drøftes det hvorvidt japonismen og de japanske tresnittene også hadde betydning for Edvard Munchs maleri og grafikk med fokus på 1890-årene. Tematikken er tidligere berørt i korte trekk i både japonisme- og Munch-litteratur. De ulike måtene relasjonen ”Munch og japanske tresnitt” er behandlet på i forskningslitteraturen danner et utgangspunkt for analyser og drøftninger som er tematisk ordnet i henhold til formale, tekniske og motivmessige trekk. Innflytelsesstudier står i en problematisk faghistorisk diskurs omkring innflytelse og originalitet – en tematikk som har vist seg svært relevant i tilknytning til ”geniet” Edvard Munch. På et metanivå handler derfor oppgaven om hvordan innflytelse egentlig kan forstås og argumenteres for i spenning og samspill med ideen om originalitet. En innflytelsesteoretisk metode fremsatt av filosofen Göran Hermerén i boken Influence in Art and Literature fra 1975 prøves på mitt materiale og fungerer som en ryggrad i argumentasjonen og oppbygning av oppgaven.