Abstract
Oppgaven omhandler Francesco Vezzolis Embroidery of a Book: Young at Any Age fra 2000 og Ghada Amers (uten tittel) La Grille 96 fra 1999/2000. Med utgangspunkt i teori om nye media, med vekt på begrep som kode, sampling, database, grensesnitt, remiksing, remediering og postproduksjon diskuterer jeg hvordan broderi i verkene fungerer som et teknologisk møtepunkt.
I første kapittel foretar jeg en begrepsgjennomgang knyttet til nye media og visuell kultur. Her står Lev Manovichs teori i sentrum. I andre kapittel behandles et emne fra broderihistorien: navneduker brukt i opplæring av jenter på 17- og 1800-tallet, blant annet beskrevet gjennom Rozsika Parkers fremstilling av hvordan broderi var med på å forme bildet av hva det feminine besto av, og Friedrich A. Kittlers teori om moren som medium for språkopplæring i 1800-tallets mediesamfunn. Jeg hevder at navnedukens kombinasjon av parallelle betydningslag og kombinasjon av ulike tegnsystem innefor samme ramme i dag, kan forstås gjennom et språk vi vanligvis bruker om datamaskiners struktureringer og brukertilpasning. Deretter viser jeg hvordan broderi har vært brukt i kritiske kunstnerpraksiser på 1900-tallet.
I kapittel 3 beskriver jeg hvordan Embroidery of a Book: Young at Any Age tar i bruk en allerede produsert bok og eksisterende sosiale mønstre. Gjennom Nicolas Bourriauds kunstteori beskriver jeg hvordan verket tar i bruk i relasjoner mellom bilder, lag og aktører, slik at referanser til skuespillere og modellers mangfoldige roller og brodøren som en aktiv figur, fungerer som en resirkulering av feminine maskeringsstrategier. I kapittel 4, som omhandler Ghada Amers (uten tittel) La Grille 96 fra 1999/2000, viser jeg hvordan forflyttningen av pornografiske bilder til broderi ikke medfører at motivene ufarliggjøres eller blir en visuell hyllest, men at gjenbruk av maleri, tekstil og fotografi fungerer som en infiltrering, der motivrepetisjonene blir en synliggjøring av mediale inndelingers betydning for betrakterens representasjonserfaring.