Utstillingene "Nyere tysk kunst" i Oslo 1932 og "Zeitgenössische Norwegische Malerei und Skulptur" i Berlin 1933 : Norsk-tysk samarbeid under nasjonalsosialismens fremmarsj

Abstract

Sammendrag Avhandlingen handler om i de to utstillingene Nyere tysk Kunst i Oslo 1932 og Zeitgenössische Norwegische Malerei und Skulptur i Berlin 1933. Perioden ca. 1930-1933 var preget av nasjonalsosialismens fremmarsj. Nyere tysk kunst ble da også en av Weimarrepublikkens siste kulturelle manifestasjoner i utlandet, da Adolf Hitler overtok makten 30. januar 1933. Hovedproblemstillingen i oppgaven er hvordan samarbeidet om utstillingene foregikk og hvordan utstillingene ble mottatt i pressen.

Kjente kunstnere som de tidligere Brücke-medlemmene Erich Heckel, Ernst Ludwig Kirchner og Max Pechstein og der Blaue Reiter-kunstnerne August Macke og Franz Marc deltok i Oslo 1932, mens i Berlin 1933 bestod den norske deltagertroppen av blant annet de tidligere Matisse-elevene Jean Heiberg, Axel Revold og Henrik Sørensen og Revold-elevene Harald Dal og Karl Høgberg. Nyere moderne kunst var altså kjernen i arrangementene.

Nationalgalerie i Berlin med museumsmannen Ludwig Thormaehlen og direktør Ludwig Justi i spissen, spilte en betydelig rolle for at disse begivenhetene ble en realitet. Deres gode forbindelse med norsk kunstmiljø og kom i stand etter museets storsatsning på en Edvard Munch-mønstring i Kronprinzen-Palais i 1927. Nationalgalerie i Berlin samarbeidet med den norske kunsthistorikeren Henrik Grevenor.

På tross av urolige tider viser hovedoppgaven at samarbeidet mellom arrangørene foregikk uten graverende problemer, men prosjektene møtte motstand fra ulike kretser. Blant annet protesterte Berliner Sezession og andre tyske kunstnerforeninger mot billedutvalget til Nyere tysk kunst . Disse foreningene knyttet utstillingen til nazistenes kulturpolitikk, og mente bildene var ideologisk utvalgt. Men i Norge ble den tyske kolleksjonen godt mottatt.

Tiden i Tyskland fram mot den norske mønstringen i Berlin i mai 1933 var preget av avsettelser av blant annet museumsansatte og opprettelse av redselskabinetter med moderne kunst i tyske museer. Til tross for motstand mot den moderne kunsten, ble den norske kolleksjonen tilsynelatende godt mottatt i Berlin. Nazi-aviser, som for eksempel Der Angriff, så nordmennene som forbilledlige. Utstillingen ble allikevel lukket før tiden. Etter 1933 ble det problematisk å opprettholde det norsk-tyske samarbeidet.