Abstract
Avhandlingen diskuterer den maltesiske skulptøren Melchiorre Caffà (1636-1667) i en avgrenset kontekst innen romersk barokk skulpturkunst. Det fokuseres på å etablere en mer dyptgående konsensus av ett spesifikt arbeid som attribueres til Caffà; relieffet av St. Caterina av Siena (ca. 1662-1666/1667) i den dominikanske kirken Santa Caterina da Siena a Magnanapoli i Roma.
Utgangspunktet for avhandlingen er basert på den tidligere forskningshistorikken som omtaler relieffet med to forskjellige titler; l’Estasi di St. Caterina da Siena og Gloria di St. Caterina da Siena. Den foreliggende avhandlingen er det første bidraget innen forskningslitteraturen som belyser relieffet med de to titlene gjennom en analyse. For å kunne gjennomføre fortolkningen av relieffet blir analysen fokusert rundt St. Caterina av Siena (1347-1380) der temaer om stil, teknikk, oeuvre, og en biografisk tilnærming til Melchiorre Caffà er avgjørende. I tillegg blir relieffet plassert i relasjon til 1600-tallets teologiske idègrunnlag.