Rubens' møter Tizian : stadier i en dialog

Abstract

Peter Paul Rubens (1577-1640) kunst smeltet sammen den kristne og klassiske tradisjon som definerte det tidlig moderne Europas kultur. Hans stil, skjønt svært personlig, reflekterer maleriet slik det ble utviklet i datidens kunstneriske sentra. Til tross for et vidt spekteret av impulser, synes hans oppmerksomheten det siste tiåret av hans liv å utelukkende ha vært rettet mot den berømte italienske maleren Tizian Vecellio (1473/90-1576). Det argumenteres ofte for at han var den første maleren som hadde en dyptgående og varig innvirkning på Rubens. Tizians kunst synes å ha forsynt ham, ikke bare med hans koloritt og overbevisende formularer for menneskelige følelser og handlinger, men også gitt ham løsninger på vanskelige formale og komposisjonelle problemer. Jeg argumenterer her for at Anthonis van Dyck (1599-1641), Rubnes kollega og medarbeider, utgjorde et viktig rolle i hans interesse for Tizian, og som forutsetning for hans senere sterke fokus på den venetianske kunstneren. Rubens var allerede en etablert kunstner, da han i 1628 var på diplomatisk oppdrag i Madrid der han etablerte en avgjørende forbindelse med den spanske monarken Philip IV (1605-1665). Dette oppholdet hadde stor betydning for den flamske kunstnerens karriere, og skulle vise seg å være bestemmende hans videre utvikling. I denne sammenheng spiller den spanske politiske konteksten inn som en viktig omstendighet. For å forstå Rubens’ arbeidsmåte og kunstsyn som er bestemmende for hans utvikling presenteres dette i oppgaven.