Edvard Munchs To kvinner : symbolsk studie : i lys av kjønnsteori om flytende kjønn

Abstract

I denne oppgaven utfører jeg en analyse av et relativt ukjent verk, To kvinner. Symbolsk studie (1898), av Edvard Munch og spør på hvilken måte man kan få en bredere forståelse av verket ved å se det i lys av kjønnsteori om flytende kjønn. Oppgaven tar utgangspunkt i følgende konkretiseringer: Er motivet en fremstilling av to faste kvinnetyper som skal tolkes separat, og basert på stereotype forestillinger om kjønn? Projiserer bildet kunstnerens problematikk i henhold til mann-kvinne relasjonen, eller dreier det seg om en nyansert og mangetydig tilnærming til kjønn? Motivet har karaktertrekk som går igjen i flere av Munchs verk som den sittende, fremoverbøyde figuren sammen med en figur i oppreist positur og en face. Dette kan henspille på styrke og svakhet og således på kjønn. Men når motivet er to kvinner fremstilt på en måte som kan tilsvare en typisk mann-kvinne konstellasjon i Munchs verk, hevder jeg at man kan anvende nyere metoder. Jeg har valgt en utradisjonell tilnærmingsmåte der jeg diskuterer kjønn i dets historisitet. I «Edvard Munch: Women, Woman, and the Genesis of an Artist's Myth» ser den amerikanske kunsthistorikeren Patricia G. Berman Munchs motiver av kvinner som flertydige, og hevder i «Bodies of Uncertainty: Edvard Munch’s ‘New Men’ in the 1890s» at hans verk i 1890-årene artikulerer et flytende skille mellom femininitet og maskulinitet. Med utgangspunkt i dette forsøker jeg å forlenge Bermans syn ved hjelp av amerikanske Judith Butlers kjønnsteori i Gender Trouble: Feminism and the Subversion of Identity. Butler står for flytende kjønn og baserer seg på at kjønn konstitueres gjennom iscenesettelse av handlinger som repeteres over tid. For Butler er kjønnskategoriene sårbare konstruksjoner som er i en vedvarende prosess. Oppgaven tar for seg iscenesettelse i Munchs kunst, både på et kompositorisk plan samt innenfor representasjoner av kjønn, med vekt på motiver av kvinner. I 1890-årene så man viktige endringer i forhold til kjønnsbegrepet, og er en faktor jeg legger vekt på i denne oppgaven. Jeg studerer i tillegg verket i kontekst av kjønnsperspektiver slik det er fremlag av kunsthistorikerne Linda Nochlin, Griselda Pollock og Kristie Jayne for å fremstille ulike syn og samtidig danne et grunnlag for en bredere forståelse av kjønnsbegrepet. Som en bakgrunn for den videre analysen legger jeg i oppgaven vekt på biologisk determinisme, for så å belyse nyere kjønnsforståelser. Jeg tar i betraktning overskridelse av tradisjonelle kjønnsforståelser samt hvordan Munch har eksperimentert med ulike teknikker som et brudd med konvensjoner innen malerkunsten. Utgivelsen av verkskatalogen Edvard Munch: samlede malerier (2008) har gjort det mulig å se Munchs verk i en større sammenheng, og formålet med denne oppgaven er å løfte frem et ukjent maleri av Munch for å kaste lys over nye sider ved hans oeuvre.