Ny teori om emosjonell design, anvendbart for skandinavisk samtidsdesign?

Abstract

”Vakre ting virker bedre”. Det er en påstand fremmet av Donald Norman, en amerikansk professor i kognitiv vitenskap. Påstanden henviser til ny teori som behandler følelsesaspektet i designobjekter, og hvilken påvirkning dette har på de funksjonelle verdier, og hvordan vi opplever disse. ”Ny teori om emosjonell design, anvendbart for skandinavisk samtidsdesign?” er en designhistorisk oppgave som gjør rede for internasjonale teorier knyttet til begrepet emosjonell design, og videre ser på anvendbarheten av kriterier for dette på utvalgte skandinaviske designobjekter. Dette er et område som hittil er lite behandlet i norsk forskningshistorikk. Emosjonell design er i ferd med å bli et kjent begrep innenfor designteori, og omhandler følelsesaspektet mellom brukeren og designobjektet. Temaet er blitt behandlet av en rekke teoretikere, og denne oppgaven gjør rede for tre av disse, og deres metoder og kriterier for emosjonell design. Den første er Donald Norman, som deler vår evne til å oppleve objekter i tre prosesserings nivå. Norman representerer et kognitivt brukerperspektiv. Den andre teoretikeren er Alexander Manu. Manu er professor ved OCAD; Ontario College of Art and Design i Toronto. Han har formulert en metode og et verktøy for å identifisere gledes aspektet i designobjekter. Dette gjør han ved å sammenligne funksjonelle objekters gledesaspekt med lekens verdier, og har ut ifra dette definert et metode begrep; ToolToys. Manu representerer et designmetodisk brukerperspektiv. Den siste teoretikeren i oppgaven er Patrick Jordan. Han er som Norman, utdannet Phd Psykolog, og bruker denne bakgrunnen til å støtte behovet for brukertilpasset design, på alle kognitive nivå. Jordan har satt opp et rammeverk for å kartlegge de ulike typer gleder brukeren søker i et objekt. Dette rammeverket kaller han ”The four pleasure model”. Jordan representerer det sosiologiske brukerperspektiv. Denne oppgaven gjør rede for de tre utvalgte teoretikernes synspunkter og perspektiver, og bruker kriterier fra de ulike metodene for å identifisere den emosjonelle dimensjonen i oppgavens utvalgte designobjekter. Et tyngdepunkt i den diskuterende analysen er lagt på Jordans fire nivåer for bruksgleder. Dette er ikke en uttømmende stringent analyse, noe som ville være for omfattende, men mer en diskusjon om de ulike objektenes relevans i forhold til de ulike analysemetoder og perspektiver. Oppgavens utvalgte objekter er designet av Louis Campbell, Ditte Hammerstrøm, Johan Verde og Daniel Rybakken. Disse er valgt ut i fra sin aktualitet, dette er alle aktive og anerkjente designere i skandinavisk og internasjonal sammenheng. Videre er de utvalgte objekter i utgangspunktet vurdert som designobjekter med en tilsynelatende utvidet brukerdimensjon som gjenspeiler emosjonelle verdier. Alle er produsert i perioden 2000 – 2008. Gjennom å diskutere objektene i forhold til kriterier for emosjonell design, søker oppgaven å presentere aspekter ved produktene som ellers ikke ville kommet frem ved en mer tradisjonell kunsthistorisk tilnærming.