Kuben - form, teatralitet og illusjon : en analyse av Charles Rays kubeverk

Abstract

Sammendrag:

Jeg har i denne masteroppgaven analysert tre verk av den amerikanske samtidskunstneren Charles Ray. Verkene Ink Box, 32x33x35=34x33x35 og 7 ½-Ton Cube består av en og samme form – kube. Min oppgave har to problemstillinger: 1/ Å undersøke verkenes formspråk analysert i forhold til de historiske retningene minimalisme og postminimalisme. 2/ Å analysere disse verkene med utgangspunkt i begrepet teatralitet. For å introdusere kunstneren og hans verk, presenterer jeg, i kapitel 2, de viktigste momentene som har hatt innflytelse på Rays arbeid og gjenomgår samtidig kronologisk de form- og motivkretsene som jeg anser som definerende for hans kunstnerskap. I forhold til den første problemstillingen analyserer jeg, i kapittel 3, kubeverkenes tilknytning til minimalismen gjennom å sammenligne disse med grunnelementer som kjennertegner den minimalistiske retningen – bokstavelighet, helhetlighet, og gestalt. Jeg konkluderer med at den tilsynelatende likheten verkene deler med minimalismen kun er optisk og at kunstneren bruker minimalistiske former som et utgangspunkt til videre å manipulere disse gjennom ulike strategier. Med dette, knytter jeg Rays verk til postminimalistiske strategier som konseptuelt utnytter minimalistiske former, samtidig som de reformulerer kunstnerens og betrakterens nøytrale posisjon kjent fra minimalismen. Den andre problemstillingen tar for seg, i kapittel 4, kunstnerens konseptuelle strategier i forhold til bruk av både interne forhold i verkene og eksterne konsepter ved disse. Forståelsen av kubeverkene som prosessuelle verk fører min diskusjon videre til analyse av teatralitetsbegrepet. Begrepet diskuterer jeg med utgangspunkt i ulike oppfatninger av begrepet for å få frem distinksjonen i forståelsen av betrakterens rolle i samspill med verkene, samt forskjellen mellom oppfatning av teater enten som illusjon eller som virkelighet. Gjennom analyser av teatralitet basert på 1/ Michael Frieds og Stanley Cavells oppfatning av begrepet, 2/ Bertolt Brechts og 3/ gjennom å undersøke performativ karakter av Rays kubeverk med utgangspunktet i den rituelle karakter av performance, konkluderer jeg med at Rays anvendelse av teatralitet befinner seg på et kryssningspunkt mellom alle tre tilnærmingene. Han skaper spenning gjennom å sette betrakteren i et dilemma der han oscillerer mellom posisjonen som deltager med full oversikt og kontroll over sin medvirkning i verkets forløp, og følelsen av å være utsatt for en illusjon, der han blir fratatt den kontrollen han som en deltager hadde. Samtidig er Rays strategi nær til den brechtianske måten å bevisstgjøre betrakteren på illusjonen.