Moralsk isolasjon : hindringer for moralsk praksis

Abstract

Varsling defineres som når en arbeidstaker sier ifra til en person eller instans som kan gjøre noe med et kritikkverdig forhold på arbeidsplassen, og danner utgangspunkt for begrepet om moralsk praksis. I Whistleblowers (2001) insisterer C. Fred Alford på at varsling er en objektivt god handling, og denne oppgaven forsøker å undersøke hva som gjør at noen mennesker varsler og hvilke hindringer som ligger til grunn for at andre ikke varsler. Moralsk isolasjon er et begrep som beskriver forhold som står i veien for varsling, og moralsk praksis generelt. I After Virtue (2007) hevder Alasdair MacIntyre at uten en felles moralsk målestokk, mangler samfunnet den nødvendige forutsetningen for å kunne skille riktig fra galt. Vi argumenterer derimot for at det moderne samfunns inndeling i adskilte moralske sfærer, er å anse som en viktig forutsetning for moralsk praksis, men at det er avhengig av at det moralske subjektet anser seg som ansvarlig for det moralske innholdet i alle de ulike sfærene han eller hun er medlem av. Varsleres motivasjon begynner ofte i en verdikonflikt mellom to fsærer, og vi hevder derfor at et mangfold av sfærer med relativt ulike definisjoner av riktig, vil kunne frembringe moralsk praksis – men det forutsetter at det moralske subjektet selv tar ansvar for å være den målestokken på individnivå, som MacIntyre savner på samfunnsnivå. Moralsk isolasjon er, blant annet, når et individ av ulike grunner ikke lar de forskjellige sfærene han eller hun deltar i fungere som ressurser for kritikk – som potensielle korrektiver – i forhold til hverandre, og i så måte unnlater å ta ansvar for selv å skape den sammenhengen hvor de ulike handlingenes verdimessige innhold kan måles opp imot hverandre.