Et sannhetsvitne fra Nord-Norge? : Rune Johansens fotografier - mellom autentisitet og iscenesettelse

Abstract

Oppgavens intensjon er å belyse forholdet mellom autentisitet og iscenesettelse i Rune Johansens fotografier, fortrinnsvis fra hans gjennombrudd som fotograf og forfatter med boka "Hiv mannskjiten" (2004) fra Nord-Norge. En vanlig lesning av Johansens fotografier er at de dokumenterer Nord-Norge, menneskene der, og deres interiører. Denne undersøkelsen og analysen tar sikte på å åpne opp for en utvidet lesning av Johansens fotografier, samtidig som det søkes å finne en essens i hans prosjekt. Essensen sees i sammenheng med begrepene autentisitet, som er et begrep som går igjen i modernistisk forståelse av fotografiet, og iscenesettelsen, som et begrep som knyttes til det postmodernistiske fotografiet. Fotografiene analyseres med utgangspunkt i tekster av teoretikere som behandler begrepene autentisitet og iscenesettelse, og som samtidig knytter disse begrepene til henholdsvis modernismen og postmodernismen. Det tas utgangspunkt i Walter Benjamins tekst "Kunstverket i reproduksjonsalderen", Roland Barthes' "Det lyse rommet", og Charles Taylors "The ethics of authenticity", i forhold til begrepet autentisitet. Begrepet iscenesettelse belyses med utgangspunkt i Mette Sandbyes "Det iscenesatte fotografi", og utfylles gjennom Craig Owens "The Allegorical Impulse: Toward a Theory of Postmodernism", og Rosalind Krauss' "Avantgardens originalitet og andre modernistiske myter", samt "Cindy Sherman: Untitled". En naturlig konsekvens av undersøkelsen er at fotografiene behandles i henhold til modernismen og postmodernismen i kunstne, og samtidig belyser problematiseringen ved en eventuell plassering av Johansens prosjekt innen kunstfeltet.