Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T11:32:05Z
dc.date.available2013-03-12T11:32:05Z
dc.date.issued2011en_US
dc.date.submitted2011-06-01en_US
dc.identifier.citationAadland, Eirik Ørevik. Den uforståelige talen. Masteroppgave, University of Oslo, 2011en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/24474
dc.description.abstractJeg vil i denne oppgaven studere spenningsforholdet mellom normative og ikke-normative tendenser i lingvistikk, gjennom å foreta en utlegning av en lingvistisk teori som går svært langt i å etablere en ikke-normativ teori, nemlig Ferdinand de Saussures (1857–1913) teori. I denne hensikt vil jeg foreta en lesning av det svært innflytelsesrike verket Cours de linguistique générale. Jeg vil belyse Saussures teori ved hjelp av Platons tenkning om språk, der jeg finner to forskjellige og motstridende modeller for språk: en «demokratisk» og en «normativ». Grunnen til at jeg mener å kunne avtegne Saussures språksyn klarere mot et platonsk bakteppe, er ikke simpelthen at deres syn på språk er vidt forskjellige, men at disse to språkmodellene hos Platon kan brukes til å identifisere to motstridende tendenser i Saussures teori om språk, der den ene vil kunne karakteriseres som demokratisk, og den andre som normativ. Mens det er ganske klart hvorfor Platon må forkaste en «demokratisk» modell for språk, er det en spenning mellom de to tendensene hos Saussure som ikke lar seg oppløse. Omfattende deler av hans teori innebærer utviklingen av et svært demokratisk orientert begrepsapparat, samtidig som hans forestilling om lingvistikk som vitenskap vil vise seg å være uforenlig med en så kraftig demokratisk tendens. Min hypotese er at Saussures ambisjon om å etablere lingvistikk som vitenskap introduserer et normativt element som ikke lar seg forene med den overveiende demokratiske tendensen i hans teori. Dette innebærer at han formulerer et grunnleggende rammeverk der man kan utvikle begreper om tegn og fortolkning som er for «demokratiske» til at de lar seg kombinere med hans ambisjon om lingvistikk som vitenskap, slik han tenker seg vitenskap. Jeg konkluderer med at en lingvistisk teori som den Saussure etablerer rammeverket for aldri kan klare å oppløse motsetningsforholdet mellom den normative tendensen og den demokratiske. Hvis jeg har rett i at Saussures normative tendens stammer fra hans oppfatning om at et skarpt skille mellom språk og tale er nødvendig for at lingvistikk skal kunne bli en vitenskap, må man altså, hva angår en saussureansk teori, velge det ene eller det andre: Enten bedriver man vitenskap og blir normativ, eller man er demokratisk og forlater vitenskapen.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleDen uforståelige talen : En lesning av Saussures Cours de linguistique générale på bakgrunn av Platons tenkning om språken_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2012-02-10en_US
dc.creator.authorAadland, Eirik Øreviken_US
dc.subject.nsiVDP::000en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Aadland, Eirik Ørevik&rft.title=Den uforståelige talen&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2011&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-29428en_US
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo127238en_US
dc.contributor.supervisorCamilla Serck-Hanssenen_US
dc.identifier.bibsys120305151en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24474/2/aadland.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata