Mellom innordning og kunstnerisk frihet : en studie av Bronzinos maleri "Kristus i Limbo"

Abstract

Oppgaven behandler ikonografi og malerstil i Bronzinos maleri ”Kristus i Limbo” i lys av motivhistoriske- og skriftlige kilder samt kulturhistoriske kontekster.

Bronzino var like sentral som poet som maler. Hans malerier, spesielt hans religiøse motiv, er regnet for å være vanskelig å forstå. Jeg redegjør for hvordan Bronzino bruker allegorier og tvetydigheter i poesien, noe som etter min mening kan være en døråpner til flere tolkningsmuligheter av ”Kristus i Limbo”.

Manerismen var i stor grad en omforming av renessansekunsten, der kunstnerne brukte sitater og kopiering av de store mestrenes verk, særlig av Michelangelo. Bronzino antyder ofte referanser til eksterne kilder, i stedet for å bruke direkte referanser og sitater, som han omformer og gir en ny mening. Oppgaveteksten behandler motivet ”Kristus i Limbo” i relasjon til noen aktuelle renessansemotiver. Særlig blir motivets referanser til Dommedagsfresken vektlagt. Jeg argumenterer for en mulig tolkning av motivet i lys av Dommedagsfreskens ideologi, som Valerie Shrimplin ser i relasjon til Marsilio Ficinos nyplatonisme. Den formale likheten Kristus-figuren og Eva-figuren i motivet har til Kristus-figuren og Jomfru Maria i Dommedagsfresken ligger til grunn for denne tolkningsmuligheten.

Bronzino var aktiv medlem av Accademia Fiorentina, som var tverrfaglig sammensatt av utøvere innen kunstartene poesi, malerkunst og skulpturkunst. Dantes Den Guddommelige Komedie var et sentralt verk ved akademiet som Bronzino selv har uttalt at han kunne utenat. Komedien er en sentral skriftlig kilde som jeg analyserer motivet i forhold til. Forskningslitteraturen ser motivet ”Kristus i Limbo” i relasjon til beskrivelsen av Limbo i Komedien. Med den inngående kjennskapen Bronzino hadde til Dantes verk, stiller jeg spørsmål ved om motivet har en bredere referanse til verket. Sett i lys av hvordan Bronzino bruker referanser til eksterne kilder i sine dikt, kan detaljer i motivet tyde på at dette.

Bronzino malte sitt motiv ”Kristus i Limbo” i en periode da Firenze gjennomgikk et paradigmeskifte. Cosimo I de’Medicis enevelde preget utformingen av billedkunsten, en påvirkning som både skjedde gjennom tilknytningen kunstnerne hadde til hoffet samt gjennom tilknytningen de hadde til de to statlige akademiene Accademia Fiorentina og Accademia del Disegno. Jeg analyserer motivet i relasjon til restriksjonene hoffet og akademiene la på dekorum.

”Kristus i Limbo” representerer en brytning i Bronzinos malerstil som vi kan se i relasjon til hans tidligere eksperimentelle periode og malerstilen som preger hans seneste motiv. Brytningen diskuterer jeg i forhold til mot-reformasjonens billeddekret som fikk økt innflytelse på utformingen av billedkunsten i siste halvdel av 1500-tallet i Firenze. Selv om påvirkningen fra mot-reformasjonen spesielt preger de religiøse motivene Bronzino malte etter 1552, kommer de også til uttrykk i komposisjon og malerstil i ”Kristus i Limbo”.