Torvald Moseids broderte friser : med hovedvekt på "De fire årstider"

Abstract

Sammendrag Torvald Moseid (1917 – 2000) Torvald Moseids broderte friser med hovedvekt på den første frisen ” De fire årstider”. Masteroppgave i kunsthistorie høst 2009. Eldbjørg Giske Oppgaven inneholder dokumentasjon og oversikt over Torvald Moseids tre broderte friser, ”De fire årstider” sluttført tidlig på 1980-tallet, ”Orfeus og Euridike” sluttført ca. 1986 og ”Draumkvedet” ca. 1992 og den mottakelsen de fikk i sin samtid. Hovedvekten av studien er lagt på den første frisen som gjorde Moseid berømt nærmest over natten. Moseid var en allsidig kunstner som først arbeidet med mange materialer og mange teknikker. Hans sakrale kunst er omfattende, men denne siden av hans produksjon er lite kjent. På 1970-tallet nevnes han som en fornyer av norsk glassmaleri sammen med Oddmund Kristiansen og Victor Sparre. Presentasjonen av den første broderte frisen, ”De fire årstider” i 1977, og salget til Studentsamskipnaden, gjorde ham økonomisk uavhengig. Han konsentrerte seg om de monumentale frisebroderiene, billedfrisene ”Orfeus og Euridike” kom i 1985 og ”Draumkvedet” i 1993. Begge fikk stor oppmerksomhet og bifall fra det brede publikum. I norske kunstkretser var synet på Moseids frisebroderier delt, i engere kunstkretser ble de vurdert som stor kunst utover den kolossale håndverksmessige innsatsen, men i de fleste førende kunstmiljøer ble han sett på som en brukskunstner som produserte prydsøm for dekorasjon. I utlandet fikk han derimot stor anerkjennelse, også i etablerte kunstmiljøer. Den innstillingen som de førende kunstmiljøene hadde til hans broderier, førte til at frisene ikke ble innkjøpt av noen offentlig institusjon, noe han tok seg nær av. Han var aldri usikker på sitt kunstnerkall og sin kunst, men han ble usikker av tausheten som møtte ham fra dem han ønsket anerkjennelse fra. Det førte til at han spant myter om seg selv og sitt arbeid i intervjuer og presseomtale. I denne oppgaven har noe av problemet vært å skulle skille fakta fra mytene og sile ut akkumulerte feilopplysninger fra pressomtalene. Ikke alle opplysningene har vært kontrollerbare i offentlige arkiver, derfor er upubliserte private opptegnelser, og sammenligning av intervjuer og andre presseoppslag fra ulike tidsperioder brukt for å finne logisk samsvar mellom uttalelsene.