Abstract
I 1889 malte Edvard Munch maleriet ”Vår” og det ble raskt hans mest populære maleri. På begynnelsen av 1900-tallet ble det jevnlig omtalt som et av Munchs mesterverk og som et av Nasjonalgalleriets viktigste verk. I dag er maleriets status radikalt forandret. Det henger ikke lenger oppe i Nasjonalmuseets utstillingslokaler, men har i de siste år stort sett vært magasinert. ”Vår” omtales ikke lenger som et av Munchs mesterverk, det blir sjelden tillagt samme lovvord som i tidligere litteratur og dets betydning er marginalisert. I denne oppgaven tar jeg for meg dette sentrale Munch-verket, både verksanalytisk og resepsjonshistorisk. Oppgaven er todelt: første del behandler verket og dets kunsthistoriske og samfunnsmessige kontekst, mens andre del behandler verkets resepsjonshistorie.
Hovedproblemstillingen i første del er hvordan man kan plassere ”Vår” i en bredere kunsthistorisk og samfunnsmessig kontekst? Ved å gi verket en sterk forankring i både en kunsthistorisk tradisjon og tendens og i en samfunnsmessig kontekst og tidsånd, vil jeg åpne for å problematisere verkets sedvanlige kobling til Edvard Munchs biografi – som i en betydelig mengde litteratur har vært standardtolkningen for maleriet. I kapittel to har jeg samlet tekniske data om verkets og dets historikk. Tredje kapittel består av verksanalyse og kritikk av den biografiske tolkningen av maleriet. Fjerde kapittel tar for seg sykdomsmotivet og dets historie. Jeg befester maleriets tilhørighet i sjangeren og drøfter relevante sammenligningsobjekter fra kunsthistorien. Femte kapittel behandler samfunn og sykdom og drøfter hvilke realiteter og tanker i samtiden som kan ha hatt betydning for fremveksten av sykdomsbilder som ”Vår”.
Hovedproblemstillingen i andre del knytter seg til maleriets resepsjonshistorie. Når man leser om verket oppdager man hvordan det går fra å bli beskrevet som et mesterverk til å ende opp som stadig mindre betydelig. I sjette og sjuende kapittel undersøker jeg om man ved hjelp av en kronologisk gjennomgang av maleriets resepsjonshistorie fra samtid til nåtid, kan lese en gjennomgående negativ utvikling i verkets resepsjon? Jeg drøfter i hvilken grad man kan si at maleriet har gjennomgått en devalueringsprosess og hvorfor dette har funnet sted. Jeg undersøker derfor hvilke tanker og endringer i tiden som kan ha hatt innvirkninger på den skiftende verdien verket synes å være tillagt fra dets samtid og frem til i dag. En komparativ analyse med resepsjonen av ”Det syke barn” er sentralt. Jeg drøfter om marginaliseringen av ”Vår” kan sies å være parallell med en økende radikalisering av ”Det syke barn” i en modernistisk orientert historieskriving om Munch. Avslutningsvis drøfter jeg Munch-historiens endrede vurdering av ”Vår” i lys av et historiografisk synspunkt på samtidens påvirkning på historiefortellinger. Dette gjøres for å forsøke å belyse de bakenforliggende årsakene til de skiftende perspektiver, vurderinger og tilnærmingsmåter som har vært anlagt i Munch-litteraturens behandling av ”Vår”.