Kvalitetsbegrepets premisser : i lys av en stortingsmelding og praksis i kultursektoren

Abstract

Hva innebærer stortingsmeldingens kvalitetsbegrep? Hvilke premisser ligger til grunn i den norske kulturpolitikkens kvalitetskrav? I denne oppgaven analyserer jeg kvalitetsbegrepets innhold i stortingsmelding nr. 48 ”Kulturpolitikk fram mot 2014”, kapittel 2.4.3 ”Kvalitet”. Analysen la for dagen et betydelig mottakerorientert perspektiv på hva som anses å være kunstnerisk kvalitet, og dessuten et sterkt fokus på to bestemte kunstnertyper, den romantiske og den politiske. Oppgaven er både en begrepsanalyse og en undersøkelse av hva slags type debatt som foregår på deler av kulturfeltet hva kvalitet og kulturpolitiske tiltak angår. Jeg undersøker også kvalitetskravet, og hvordan dette kravet håndteres, av både kulturpolitiske aktører, og aktører på kunstfeltet. Diskusjoner som oppstår i kjølvannet av hvordan støtteordninger håndteres av bevilgningsmyndigheter legger for dagen en kritikk mot håndhevelsen av kvalitetskravet, da det i noen tilfeller oppstår konsekvenser som strider i mot de andre kulturpolitiske målene – mangfold og nyskapning.