50 timer samfunnskunnskap : en brukerundersøkelse

Abstract

På oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet har vi gjort en brukerundersøkelse av 50 timer samfunnskunnskapsundervisning for nyankomne innvandrere i Norge. Kurset ble lovfestet i 2005 gjennom introduksjonsloven, hvis formål er å styrke nyankomne innvandreres muligheter for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet. Kurset har tidligere blitt evaluert, men ingen annen brukerundersøkelse er blitt gjennomført.

For å belyse denne undersøkelsen i et større perspektiv har vi sett nærmere på brukerundersøkelse som verktøy innenfor diskurser om ny offentlig styring og dens markedslogikk. I rapporten setter vi spørsmålstegn ved hvorvidt brukerundersøkelser faktisk er med på å fremme kursdeltakernes påvirkningskraft, og peker på eventuelle symbolske konsekvenser av brukerundersøkelser.

Til sammen har vi intervjuet 26 informanter i fire ulike kommuner. Deres synspunkter, slik vi har tolket dem, presenteres og diskuteres i denne rapporten. Valg av kommuner er gjort hovedsakelig på grunnlag av de undervisningsmodeller som benyttes av de aktuelle kommunene, men også på bakgrunn av deres størrelse. I introduksjonsloven fastsettes det at undervisningen i samfunnskunnskap skal skje på et språk innvandreren forstår, men ikke nødvendigvis morsmålet. Det er å foretrekke at den som skal undervise etter læreplanen i norsk og samfunnskunnskap har norsk som andrespråk eller relevant migrasjonspedagogisk kompetanse. I noen kommuner er det vanskelig å finne kvalifiserte lærere som oppfyller disse kravene. Dette har ført til at de ulike kommunene har benyttet seg av alternative undervisningsmodeller.

Vi har sett nærmere på tre ulike undervisningsmodeller som tar i bruk henholdsvis tospråklig lærer, likemann, og lettnorsk. I denne rapporten tar vi blant annet for oss styrker og svakheter ved de ulike undervisningsmodellene, og argumenterer for at undervisning som baserer seg utelukkende på en tospråklig lærer ikke nødvendigvis er den som best tilfredsstiller kursdeltakernes behov og ønsker.

Informantenes opplevelse av samfunnskunnskapsopplæringen er generelt sett svært positiv. I de få tilfellene hvor informantene er misfornøyde, har dette ofte en sammenheng med hvor tilfredse de har vært med læreren. En kvalitet ved læreren som påpekes å være spesielt viktig, er evnen til nøytral fremstilling av det som undervises, samtidig som personliggjøring av undervisningsmateriale også foretrekkes av kursdeltakerne. Ikke overraskende byr dette på utfordringer.

Videre forteller informantene at deler av undervisningen ikke alltid samsvarer med erfaringene fra hverdagen. Det etterlyses informasjon om hvordan man kan løse problemer som oppstår når det viser seg at ting ikke fungerer slik man har fått det presentert i undervisningen. Det vil si at i enkelte tilfeller stemmer ikke nødvendigvis teorien som blir presentert i samfunnskunnskapsundervisningen overens med praksisen i samfunnet. I visse tilfeller er det fordi undervisningen har fremstilt samfunnet på en stilisert måte, i andre tilfeller er det fordi man ikke tar opp de vanskeligheter innvandrere møter når de skal leve etter norske idealer. Det fokuseres mye på hvordan man ikke skal handle, men det gis lite informasjon om alternative handlingsmåter.

En klar tendens blant informantene er at mange er ensomme og har problemer med å skaffe seg norske venner. Vi argumenterer for at økonomisk integrering er avhengig av sosial- integrering. Så lenge innvandrernes kontakt med majoritetsbefolkningen er begrenset, vil de heller ikke ha tilgang til de sosiale nettverkene som er avgjørende for å få tilgang til gode jobber. Dette er et avgjørende element om innvandreren skal nå majoritetens økonomiske status, for så å bli økonomisk integrert. Slik vi forstår informantenes mangel og savn etter norske venner, virker det som at samfunnskunnskapskurset ikke har hjulpet tilstrekkelig på dette området.

Vi presenterer enkelte forslag til forbedring i denne rapporten, og håper at dette arbeidet peker på tendenser som kan benyttes for videre politikkutforming på feltet. Vi håper også at våre funn kan komme til nytte for kommunene, lærerne og alle andre som er med på å forme undervisningen i 50 timer samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere.