Muntlig fortelling i Norge : en kartlegging av behovene til de som i dag arbeider med muntlig fortelling

Abstract

Denne rapporten er et resultat av et prosjekt utført av fire studenter ved Humanistisk Prosjektsemester ved Universitetet i Oslo, på vegne av Norsk Fortellerforum (NoFF). Norsk Fortellerforum ønsket en utredning som en del av forarbeidet til etablering av en ny, landsdekkende organisasjon for muntlig fortelling. Et fagsenter for fortellerkunst kan ha som formål å ivareta kunnskapen om fortellerkunst og være formidler av slik kunnskap.

Vår oppdragsgiver ønsket først og fremst å kartlegge behovene hos dem som jobber med muntlig fortelling i Norge i dag. Vi har gjennomført kartleggingen ved bruk av både kvalitativ og kvantitativ metode. 15 dybdeintervjuer og 64 spørreskjemaer fra hele landet ligger til grunn for analysen. Informantene består av fortellere med ulik fagbakgrunn og erfaring. Noen av informantene er medlemmer i Norsk Fortellerforum, andre ikke.

I undersøkelsen har vi spurt informantene om deres forhold til muntlig fortelling, om de kaller seg selv fortellere, om utdanning, om behov knyttet til det å jobbe med muntlig fortelling, om det å delta i et fortellermiljø, om deres forhold til Norsk Fortellerforum og om de ser behov for et nasjonalt fagsenter, og hva dette i så fall burde inneholde.

Et flertall av våre informanter benytter muntlig fortelling enten i forbindelse med yrkesutøvelse, for eksempel læreryrket, eller de tar fortelleroppdrag ved siden av andre yrker. Intervjuene viser at de fleste informantene våre, er fornøyd med arbeidsmengden når det gjelder oppdrag med muntlig fortelling. Vi har fått opplyst at det kan være mer/mindre jobber i perioder. Flere informanter mener at det har blitt et bedre marked de siste årene. De fleste mener muntlig fortellerkunst bør bli bedre kjent blant folk flest, og at flere velger å jobbe med muntlig fortelling kan bidra til dette.

Når det gjelder spørsmål rundt behov, har informantene svart både på konkrete spørsmål, og lagt til egne kommentarer selv. Særlig kommer det frem at fortellere har behov for å finne nye historier, og at de trenger råd og veiledning når de begynner å jobbe med muntlig fortelling, knyttet til for eksempel søknader om økonomiske midler og til å få fortelleroppdrag. Et klart flertall av informantene er positive til opprettelsen av et nasjonalt fagsenter for fortellerkunst. Mange mener imidlertid at det bør gjøres et grundig forarbeid i forkant av opprettelsen av et eventuelt senter, slik at så mange som mulig kan ha nytte av det, også om de bor i andre deler av landet enn der senteret blir plassert. Vi har også undersøkt holdninger til NoFF som landsdekkende organisasjon. De fleste av informantene svarer at NoFF er blitt bedre på kommunikasjon internt og i distriktene, men at det fortsatt er forbedringsmuligheter. Noen informanter mener at NoFF bør ha tilholdssted i et eventuelt fagsenter, mens andre mener senteret kan overta NoFFs rolle. Fortellere har også behov for inspirasjon og å utvikle seg faglig. God kommunikasjon og et inkluderende fortellermiljø oppfattes av informantene som bidrag til dette. Vår vurdering, på bakgrunn av undersøkelsen, er at et nasjonalt fagsenter for fortellerkunst vil kunne bidra til å øke oppmerksomheten rundt muntlig fortelling, noe som vil komme fortellerne til gode. Fagsenteret vil, dersom det innehar de tilbud fortellere har behov for, forhåpentligvis kunne ivareta behov både knyttet til det faglige og det administrative ved det å jobbe med muntlig fortellerkunst.