Velkommen inn! : historier om boligkvalitet i Oslohjem fra et prosjekt om universell utforming

Abstract

Rapporten er skrevet på oppdrag fra Statens bygningstekniske etat, og handler om bokvalitet i Oslohjem. Oppdragsgiver ønsket å rette fokus mot forbrukernes bevissthet om bokvalitet og holdninger til universell utforming. Universell utforming er en idé om at bygninger og omgivelser i størst mulig utstrekning skal passe for folk flest. I vårt oppdrag har vi brukt kvalitativ metode og intervjuet 25 informanter i deres hjem. Problemstillingen i rapporten har vært: ”Hvordan blir en god bolig til et godt hjem?”. Vi ønsket å få frem historier og erfaringer om det å bo.

Siden vi har intervjuet folk i Oslo-området, hvor boligmassen er forholdsvis gammel, har vi fått kunnskap og mange historier om det å bo i eldre boliger. I vårt datamateriale kan vi følge en kronologi i Oslo bys bolighistorie fra 1899 til i dag. Noe av det vi fant ut var at de gamle boligene hadde gode bokvaliteter, for eksempel er de av en viss størrelse, noe som gir fleksibilitet. Det vil si at slike boliger kan brukes av mennesker i forskjellige kategorier og i forskjellige livsfaser. I vårt materiale kommer det frem at spesielt mennesker med synshemning og barnefamilier anser størrelse og fleksibilitet som gode bokvaliteter. Med tanke på universelt utformede boligprosjekter i fremtiden er dette noe å merke seg.

I vår undersøkelse har vi funnet ut at god planløsning i boligen er en bokvalitet. God planløsning handler om å skape rom for flere funksjoner, noe som har betydning for folks trivsel. I tillegg til fleksible løsninger ble det blant informantene trukket frem at lys og romfølelse også er viktige momenter. Ved å undersøke de ulike rommene i boligene, fant vi at mange av informantene ønsker seg vindu på badet for å få mulighet til å lufte. Informanter i eneboliger snakker oftere om livsløpsstandard i forbindelse med sin bolig enn folk som bor i leiligheter.

I vår undersøkelse skiller kjøkkenet seg ut som et betydningsfullt rom i boligen. For våre informanter er dagens kjøkken flerfunksjonelt: et samlingssted, et spisested og et arbeidssted. I rapporten ser vi på kjøkkenet i et historisk perspektiv, med linjer tilbake til husmorens epoke på 1950-tallet. Med kvinnene ut i arbeidslivet, stiller vi oss spørsmål om kjøkkenet som eget rom forsvant med husmoren. På 1990-tallet ble åpen kjøkkenløsning en trend som ennå kan spores i nye boligprosjekter. I vår undersøkelse kommer det frem at de fleste av informantene ønsker seg kjøkkenet som et eget rom.

Et viktig aspekt i rapporten har vært å formidle hvordan informantene trives i områdene rundt boligen, noe vi har kalt ”Livet mellom husene”. Det som trekkes frem som gode bokvaliteter for uteområdene er trygghet, grøntarealer, lekeplasser, sitteplasser, tilgjengelige butikker og nærhet til kollektivtransport. Muligheter for et variert og inkluderende bofelleskap, kan også sies å være et ønske blant informantene.

I rapporten har vi tatt et sideblikk til Japan ved å beskrive en japansk bolig og spørre et lite utvalgt japanere om deres holdninger til universell utforming. Det vi kan antyde er at Japan og Norge har ulike boligtradisjoner, både med hensyn til boligens utforming og hjemmets betydning for folk. Forskjellene kan forklares ut fra kulturelle, sosiale og geografiske aspekter. Det ”japanske utvalget” skilte seg ut fra informantene i Oslo ved å være mer bevisst på universell utforming i boligen.

Universell utforming er et forholdsvis nytt begrep for folk flest. Vårt materiale viser at folk tilpasser seg de fleste løsninger, men at det ikke bør tas som en selvfølge av verken myndigheter eller byggebransje. Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv vil det være viktig at boligen er universelt utformet, slik at det offentlige ikke må fremskaffe spesielle boliger eller sykehjemsplasser med tanke på den kommende eldrebølgen. Historiene vi fikk handler imidlertid vel så mye om trivsel som praktiske løsninger. Det vårt materiale også viser, er at begrepet universell utforming ikke er så kjent for folk. Da vi begynte å snakke med våre informanter om bokvalitet, kom det likevel frem flere fortellinger som kunne knyttes opp mot dette begrepet og dermed gjøre det allmenngyldig.