Abstract
Norsk filminstitutt ønsket å få svar på ”hvem er vi” gjennom denne undersøkelsen. Vi har derfor utviklet problemstillingen: Hvilket omdømme har NFI hos sine målgrupper, og hvilken identitet har organisasjonen NFI? Problemstillingen er todelt ettersom omdømmet er interessentens samlede historier og dette blir påvirket av de ansattes sammensatte inntrykk av instituttet.
For å få tak i interessentenes fortellinger og de ansattes inntrykk har det vært fruktbart å benytte kvalitative intervjuer ettersom denne metoden tillater oss å gå i dybden på informantenes erfaringer. Dette har vært nødvendig ettersom filmbransjens omdømme har vært lite forsket på før. Til tross for at funnene i denne undersøkelsen ikke kan generaliseres, vil de være et solid nok materiale for NFI å jobbe ut fra i deres arbeid med å ”opprettholde, styrke og for å utvikle våre (NFI sine) relasjoner til omverdenen på nye og bedre måter” . Det viser seg at funnene våre samstemmer med funn i den kvantitative brukerundersøkelsen gjort for Cinemateket (høsten 2007). Dette gjør at funnene vi har gjort i forhold til interessentenes erfaringer med publikumstilbudene på Filmens Hus, kan sees på et mer generelt plan. I samarbeid med NFI kom vi frem til hvilke målgrupper det var mest hensiktsmessig å intervjue, ettersom prosjektarbeidets tidsperiode (august til desember) satte en begrensning på undersøkelsens omfang. Målgruppene vi har fokusert på er: forskere, filmskapere, filminteresserte, journalister, ansatte samt skoler og bibliotek.
Det kom frem at ansatte ved NFI føler en sterkere tilknytning til sin avdeling enn instituttet i sin helhet. Det ser ut som dette er et resultat av manglende formell kommunikasjon hos NFI. Sett i lys av organisasjonsteori og teori om markedsføring kan det argumenteres for at dette er med på å påvirke interessentenes erfaringer i forhold til NFI sin synlighet i samfunnet. Både ansatte og interessenter har tiltross for noe kritikk, et godt inntrykk av instituttet og ønsker en økt bevissthet om hva instituttet i sin helhet arbeider med. Omdømmet til NFI kan derfor oppsummeres i metaforen ”en skjult skatt”.