Lokale møteplasser : ulike modeller for ulike behov

Abstract

Rapporten er skrevet på oppdrag fra IMDi, og handler om lokale møteplasser mellom myndighetene og innvandrerbefolkningen. Problemstillingen vi har forholdt oss til er: ”Hvilke typer møteplasser mellom innvandrerbefolkningen og myndigheter finnes på lokalt plan, og hvordan fungerer de?” Med ”møteplasser” forstår vi at det må være deltakere med innvandrerbakgrunn og representanter for lokale myndigheter involvert, og det må føres dialog mellom disse to partene. De forskjellige møteplassene skal, med ulike tilnærmingsmåter, arbeide for at innvandrerbefolkningens stemmer skal bli bedre hørt i lokale beslutningsprosesser.

Møteplassene i vår kartlegging har svært ulike former for sammensetning og struktur, og ingen er organisert helt likt. Det er tre modeller som skiller seg mest ut. I rådsmodellen er medlemmene med innvandrerbakgrunn valgt og sitter som representanter for organisasjoner, politikere kan være faste deltakere, og man har vanligvis status som høringsinstans eller rådgivende organ. I kontaktutvalgsmodellen er medlemmene i større grad utpekt til å delta, og man har omtrent like andeler representanter fra innvandrerbefolkningen og lokale myndigheter. Denne modellen skal være et mellomledd og formidlingsorgan mellom innvandrerbefolkningen og lokale myndigheter, og er ofte høringsinstans eller rådgivende organ. Til slutt har vi dialogmodellen, der medlemmer utpekes og deltar som privatpersoner, er fokusert på dialog, ofte rundt et spesifikt tema, og kan fungere som rådgivende organ.

Vi har også sett på andre møteplasser som kan bidra til at innvandrerbefolkningens stemmer høres, men som ikke kan kategoriseres innenfor disse tre modellene. For det første gjelder dette internasjonale hus, som kan være møteplasser i seg selv eller initiativtaker til møteplasser gjennom sine arrangementer. For det andre har vi sett på arrangementer som kan være møteplasser ved at de har en mobiliserende effekt på deltakerne, som kulturkvelder og kvinnegrupper. For det tredje har vi undersøkt en moské, som fungerer som et knutepunkt mellom lokale myndigheter og personer med innvandrerbakgrunn rundt saker av felles interesse.

Vår prosjektoppgave har også fokus på ungdom med innvandrerbakgrunn og deres deltakelse ved møteplasser eller møteplasser spesielt rettet mot ungdom. Slike tiltak fant vi svært lite av. Det kan være flere årsaker til dette, blant annet at ungdom med innvandrerbakgrunn ikke ønsker å bli behandlet forskjellig fra etnisk norske ungdommer.

Selv om det er store forskjeller mellom modellene og møteplassene vi har undersøkt, er det noen fellestrekk som påpekes i flere intervjuer. Det blir nevnt at opplæring for deltakerne er viktig, fordi man trenger medlemmer som forstår hvordan det politiske systemet fungerer. Vi ser dessuten tendenser til at ressurssterke personer går igjen i flere ulike møteplasser, og har politiske verv eller annet engasjement utenom møteplassen. Politikernes rolle er avgjørende for hvor god politisk gjennomslagskraft møteplassen får, noe som kommer opp gjentatte ganger. Det samme gjelder dårlig økonomi, da mange mener at dette gjør det vanskelig å drive velfungerende møteplasser. Mange informanter var også opptatt av at møteplassene er for lite kjent blant lokalbefolkningen og dermed mangler noe av den legitimiteten de kunne hatt. Representativitet blant deltakerne blir i mange tilfeller ikke ansett som spesielt viktig, og det satses heller på å rekruttere dyktige mennesker som er motivert for deltakelse. Mange ønsker seg mer samarbeid med andre aktører, som for eksempel med offentlige etater og andre møteplasser. Et større nettverk for felles kunnskaps- og erfaringsutveksling mellom møteplassene i Norge etterlyses også i denne sammenhengen. Avslutningsvis har vi trukket frem forskjeller i kommunenes behov og ønsker. Det kan være store variasjoner fra en bykommune til en distriktskommune, for eksempel med hensyn til størrelsen på innvandrerbefolkningen.

Hvordan møteplassene er organisert, er ikke avgjørende i forhold til om de fungerer godt. Det som kan avgjøre om møteplassene er velfungerende har en sammenheng med de fellestrekkene som informantene påpeker, om hvordan de oppfatter at sin egen møteplass fungerer, og hva som er årsakene til dette. De ulike måtene å organisere møteplasser på, kan forstås som et lokalt tilpasset virkemiddel for å kunne møte bestemte behov i et bestemt område. Om møteplassen fungerer eller ei er dermed ikke nødvendigvis avhengig av hvilken organisatorisk modell man har valgt.

Vi diskuterer også om møteplasser som alternative kanaler til innflytelse er ønskelig og hensiktsmessig. Der konkluderer vi med at tiltak for å fremme politisk deltakelse og innflytelse for alle vil være et gode, men ikke dersom det går på bekostning av et godt integreringsarbeid blant innvandrerbefolkningen i lokalmiljøene generelt. Vi avslutter rapporten med noen tips og gode grep som kan være til hjelp ved etablering av møteplasser. For eksempel bør det fokuseres mer på opplæring, lønnede stillinger og bedre samarbeid med andre offentlige instanser og møteplasser. Det nevnes også at ytre omstendigheter er viktigere enn de indre for hvordan møteplassene fungerer.