Traces de la créolisation dans un français régional : le cas du /r/ à l'Île de la Réunion

Abstract

Denne oppgaven studerer den varieteten av fransk som snakkes på den franske øya La Réunion i det Indiske hav. Studien baserer seg på et muntlig korpus bestående av 30 reunionesiske informanter. Korpuset er en del av en større database med muntlig fransk samlet inn for det internasjonale forskningsprosjektet La phonologie du français contemporain (PFC).

Førstespråket til informantene i denne studien er reunionesisk kreol, et franskbasert kreolspråk som oppstod på begynnelsen av 1700-tallet som følge av samhandlingen mellom franske koloniherrer og afrikanske slaver. Fransk er det offisielle språket på øya, som bl.a. brukes i undervisningen. Kreol og fransk sameksisterer som et diglossi (Ferguson 1959) der kreol er lavspråket og fransk høyspråket.

Kreol og fransk deler mange fonologiske fenomener. En av de trekkene som derimot skiller fransk slik det snakkes i Europa og kreol, er at konsonanten /r/ har tendens til å falle bort etter vokal i kreol. Dette fenomenet finner man også igjen når informanter med kreol som førstespråk snakker fransk.

Oppgaven studerer hvordan fonemet /r/ oppfører seg i reunionesisk regional fransk. Akustiske analyser viser at /r/ ikke bare har tendens til å falle bort etter vokal, men også forandrer de fonetiske trekkene til vokalen foran den. Studien viser videre at bortfall av postvokal /r/ reflekterer den sosiale stratifikasjonen i korpuset. De informantene som har lav utdannelse og/eller et arbeid som ikke krever bruk av fransk, har høyest bortfall av postvokal /r/. Dette kan forklares med at disse har høyere grad av interferens fra kreol i sin fransk.

Disse funnene får oss til å konkludere med at studien av /r/ i reunionesisk fransk både er av fonetisk, fonologisk og sosiolingvistisk interesse.