Français et langues africaines en milieu rural et en milieu urbain : Usage et attitudes dans la région de Saint-Louis du Sénégal

Abstract

Oppgaven tar for seg språkbruk og språkholdninger i Saint-Louis, Senegal – med fokus på fransk, som er offisielt språk, undervisningsspråk og det dominerende skriftspråket, men som muntlig brukes mest i formelle sammenhenger. Landet har mellom 20 og 30 nasjonale språk som brukes i daglig omgang, men som er lite brukt som skriftspråk eller i formelle situasjoner. Samtidig er Senegal et av få land i det frankofone Afrika som har et dominerende språk på landsbasis, nemlig wolof, som brukes i interetnisk kommunikasjon. I byene dominerer en blanding av wolof og fransk. Senegaleserne lever altså i et diglossisk språksamfunn på flere nivå, bestående først av fransk og wolof, dernest av wolof og de andre nasjonalspråkene og endelig av hierarkiske strukturer minoritetsspråkene i mellom. Jeg har forsøkt å finne svar på hvordan senegalesere forholder seg til denne komplekse språksituasjonen, og har særlig sett på holdningsforskjeller mellom by og bygd. Denne variabelen er ofte nevnt i sosiolingvistiske arbeider, men har meg bekjent ikke vært gjenstand for noen systematisk undersøkelse i det frankofone Afrika .

Oppgavens analyse baserer seg på et to måneders feltarbeid fra februar til april 2009 i Saint-Louis-regionen. Denne regionen har ikke tidligere vært gjenstand for sosiolingvistiske undersøkelser slik som Dakar og Zuiginchor. Etter oppholdet hadde jeg 35 utfylte spørreskjemaer og 16 semistrukturerte intervjuer. Informantene fra landsbyene representerte litt under halvparten av alle informantene (17 av 40). Jeg tok også i bruk observasjon, som hovedsakelig gikk ut på å høre etter hvilke språk som ble snakket hvor, og hvem som snakket hvilket språk med hvem.

Denne studien viser at det språklige repertoaret, samt tradisjoner og følelser knyttet til hvert språk, ikke er de samme på landsbygden som i byen. Generelt sett er nasjonalspråkene mer verdsatt på landsbygden enn i byen. Det gjelder særlig det viktigste minoritetsspråket, fulfulde. Samtidig ser det ut til at informanter i landsbyene er mer språklig usikre når det kommer til fransk. Som i tidligere arbeider viser det seg likevel at majoriteten av informantene har positive holdninger til det franske språket, samtidig som de fleste tar i bruk wolof i uformell kommunikasjon. I tillegg til dikotomien by/landsby er det parametrene utdanningsnivå, morsmål og alder som har vist seg å ha størst innvirkning på språkbruk og holdninger blant mine informanter.