| dc.description.abstract | RESUME EN NORVEGIEN
Oppgaven tar for seg den maliske grunnskolen på barneskolenivå i en av Malis 8 regioner, Mopti. Den ser på utviklingen som har funnet sted de siste årene og på situasjonen i dag, på folks holdninger til skolen, forholdet mellom skolegang og utvikling og skolens fremtid. Funnene som presenters i oppgaven er kommet fram gjennom intervjuer, observasjon og dokumentanalyse, samt annen datainnsamling utført i Mopti-regionen, i løpet av 6 uker rundt årsskiftet 2008-2009.
Som et av mange land har Mali satt seg som mål å oppnå tusenårsmålet om grunnskoleutdanning for alle innen 2015. Et av virkemidlene har vært å sette av hele 33,17% av statsbudsjettet til landets skolesektor. Som et resultat av denne satsningen har det de siste årene skjedd viktige forbedringer i den maliske skolen. Andelen maliske barn som får skolegang har økt og læreryrket har den siste tiden blitt mer populært, noe som sårt trengs, tatt i betraktning dagens lave antall lærere med pedagogisk utdannelse.
Til tross for de viktige forbedringene som har funnet sted i senere tid, gjenstår det mange store utfordringer i den maliske skolen. I oppgaven drøftes de utfordringene som anses å være mest prekære: øke andel barn som blir sendt på skolen, bedre skolens infrastruktur og lærernes situasjon, innføre mer og bedre undervisnings på nasjonalspråk og sikre nomadenes skolegang.
Mopti-regionen er kjent som den delen av Mali hvor færrest barn går på skolen. Et av spørsmålene som stilles i oppgavens innledning er hvorfor Mopti har så lav andel barn i skolen. Oppgaven viser at befolkningen (foreldre, lærere og elever) i stor grad er positivt innstilt til skolegang og at hovedårsakene til at mange barn fortsatt ikke går på skolen, er avstand til skolen, religiøse hensyn og liten tilrettelegging for nomadebefolkningen, som utgjør en vesentlig del av befolkningen i denne regionen. Ettersom de ikke er bofaste i en landsby, slik som de stedfaste folkegruppene er, trenger de mobile skoler for å slippe å sende barna fra seg på internat. Langt fra alle har bofaste slektninger som barna kan bo hos.
Mange av informantene la fram muligheten for betalt arbeid som en av hovedårsakene til at de ønsker at barna skal gå på skolen. Hvordan grunnskoleutdanning kan påvirke livskvaliteten til den enkelte elev og dens familien positivt på områder som helse, matsikkerhet og forbedret praktisk yrkesutøvelse drøftes også i oppgaven.
Den maliske skolens fremtid er vanskelig å forutsi. Gjennom informanters ytringer og egne observasjoner, drøftes allikevel mulige veier skolens utvikling kan komme til å ta, og hva samfunnet kan være best tjent med sett i forhold til landets utvikling for øvrig. | nor |