Un cas de trilinguisme au Mali : songhay, bambara, français

Abstract

Oppgaven tar for seg språkbruk og språkholdninger i en trespråklig malisk storfamilie med etnisk tilknytning til minoritetsgruppen songhay. Familien er bosatt i Bamako, landets hovedstad. Den sosiolingvistiske situasjonen i Mali er som i Afrika generelt preget av språklig mangfold: Et tjuetalls nasjonale og lokale språk eksisterer side om side med fransk, som til tross for at det beherskes kun av en svært begrenset del av befolkningen, er landets eneste offisielle språk. Til interetnisk kommunikasjon i den uformelle sfære på nasjonalt plan og i Bamako benyttes som regel nasjonalspråket bambara, som beherskes av omlag 80% av befolkningen. I den nordlige delen av landet er det imidlertid det regionale språket songhay som innehar funksjonen som interetnisk kommunikasjonsspråk. De tre språkene songhay, bambara og fransk er kontinuerlig tilstede i våre informanters hverdag. Å studere en songhayfamilie bosatt i den bambaradominerte hovedstaden er interessant av flere årsaker. Til tross for at de ulike etniske gruppene i landet for det meste lever fredelig sammen, er songhayene kjent for å motsette seg den spredningen av bambaraspråket og -kulturen som foregår i Mali. Studien viser hvordan de ulike familiemedlemmene håndterer det å skulle integrere seg i de bambaradominerte omgivelsene og samtidig ivareta egen kultur og eget språk. Den viser også hvordan fransk har en supplerende rolle i denne sammenheng. Studien har et mikroperspektiv og baserer seg i hovedsak på kvalitative metoderedskap. Under gjennomføringen av feltarbeidet i Bamako i perioden desember 2007 - mars 2008 har jeg foretok jeg 18 dybdeintervjuer av hovedinformantene, samt daglig observasjon av disse. 72 spørreskjemaer utgjør i tillegg en del av datamaterialet. Familien består av første- og andregenerasjons migranter: 10 har flyttet fra nord-Mali (Timbuktu) til Bamako i voksen alder, og 8 er født og oppvokst i hovedstaden. Bambaramotstanden er uttalt hos informantene som er oppvokst i Timbuktu, hvis etniske tilknytning er markant. De motsetter seg bambara og bruker dette språket i liten grad. I interetninsk kommunikasjon velger de heller fransk, som på landsbasis har en nøytral rolle i det det ikke favoriserer en etnisk gruppe fremfor en annen. Fransk blir, særlig av den yngre generasjonen, også brukt i intraetnisk kommunikasjon, og det er dette språket fyller rollen som bærer av moderne og urbane verdier, i motsetning til songhay, som representerer tradisjonen. Fransk blir altså ikke bare brukt i den formelle sfære. Den funksjonsdelingen som man på et nasjonalt plan finner mellom fransk og de afrikanske språkene er mindre tydelig for informantene som har vokst opp i Timbuktu enn den er for de som har levd hele livet i Bamako. Disse er mindre knyttet til sitt etniske opphav og identifiserer seg i større grad med hovedstadens språk og kultur.