Abstract
Kina har opplevd en spektakular økonomisk vekst siden reformene startet for over 30 år siden, og vil med vedvarende vekst firedoble sitt energibehov frem mot 2020. Dette er et faktum som kan skremme vannet av de fleste, all den tid Kina sitter på verdens største reserver av kull. En fortsatt økonomisk vekst på fossile premisser er ikke bærekraftig, noe Beijing også har fått med seg. Som svar på utfordringen har myndighetene, som del av stimuluspakken, satt av enorme summer til utvikling av fornybar energi. Vindkraft er et av sasingsområdene, og da spesielt offshore. For å nå sine ambisiøse mål, kanskje spesielt de teknologiske, så trenger de utenlandsk hjelp. Offshore vindkraft er en sektor Norge kan. Det er derfor duket for et industrieventy uten dimensjoner. Eller?
De internasjonale markedene for offshore energi blir mer og mer internasjonale for hvert år som går, men Kina er fremdeles et spesielt land hva angår næringsvirksomhet. Riktignok har det juridiske rammeverket kommet langt etter at kommunistene tok sin hatt og gikk, men det er fremdeles en del sentrale problemstillinger som gjenstår før landet kan kalles en fullverdig rettsstat. De største problemstillingene retter seg mot håndhevelse av kontrakter og rettigheter. Økonomien fungerer bra uten, men flere utenlandske bedrifter har problemer med å manøvrere i et relativt uforutsigbart og lite transparent marked.
Økonomiske transaksjoner sikres ved hjelp av formelle og/eller uformelle institusjoner. Institusjoner er skrevne og uskrevne regler, normer eller begrensninger som har til hensikt å redusere uforutsigbarhet, samt sette omgivelsene våre i mer kontrollerte former. Det kan være skriftlige regler og avtaler som styrer kontraktsmessige forhold og annen økonomisk aktivitet, eller det kan være lover og regler som styrer samfunnet i en mer bredere forstand. Det kan også være uskrevne normer og regler som virker atferdsregulerende.
I denne oppgaven har jeg hatt som målsetting å kartlegge det institusjonelle rammeverket som legger premissene for næringslivet i Kina. Med tanke på at rettssystemet som beskytter kontrakter og rettigheter i Kina er relativt svakt, så har jeg ønsket å besvare følgende spørsmål:
1.Hvordan sikrer utenlandske selskaper sine investeringer?
2.Er det en form for komplementaritet mellom formelle og uformelle institusjoner i kontraktsmessige relasjoner?
Funnene mine bekrefter at det er en komplementaritet mellom formelle og uformelle institusjoner. Tilstedeværelsen av klare, kontraktsmessige betingelser, samt vedtatte prosesser for hvordan man løser eventuelle disputter, kan sammen med relasjonelle normer for fleksibilitet, solidaritet, bilateralitet og langsiktighet skape den nødvendige tilliten som trengs for å sikre samhandel. Dette er aspekter som flere av bedriftene peker på. Det benyttes en formell kontrakt i bunn, mens en relasjonell kontrakt partene imellom er svært viktig.