Den eventyrlige historien om Josef, drømmetyderen : En filologisk, religionshistorisk og psykologisk undersøkelse.

Abstract

Oppgaven tar for seg historien om Josef og hans brødre slik den fortelles i Genesis, Koranen og Thomas Manns roman Josef og hans brødre. De opprinnelige tekstene fra Den hebraiske bibel og Koranens versjon i Surah 12 blir i Del I satt inn i en religionshistorisk ramme og drøftet ut fra deres felles grunnlag som abrahamiske religioner. Ettersom den kristne bibel har overtatt historien om Josef ordrett etter den jødiske originalteksten, vil denne versjonen i noen grad bli oppfattet som sammenfallende med den hebraiske teksten.

I Del II blir 5 egendefinerte temaer fra Josef-beretningen tatt opp:

- Josefs barndom og familieforhold . - Potifars hustru. - Brødrenes prøvelser. - Tilgivelse og forsoning. - Det eksplisitt religiøse innholdet i teksten.

Disse temaene blir referert og kommentert slik de opptrer i de tre tekstversjonene. Dette er en eksplorerende undersøkelse med målsetting å klargjøre hvordan de ulike tekstene kan bidra til å generere forståelse og utdyping av denne historien som har en viktig plass både i jødedom, kristendom og Islam.

Rent innholdsmessig er de tre narrativene ganske sammenfallende. De korte og knappe tekstene i Genesis og Surah 12 står imidlertid i sterk kontrast til Thomas Manns gjennomgående utmaling av de ulike detaljene i historien. Koranen gir en grundig og fortløpende forklaring av den religiøse betydningen av teksten. Den vier i tillegg stor oppmerksomhet til beretningen om Potifars hustru (Zuleika) som her blir sett på med forsonlige øyne. Thomas Mann følger den bibelske teksten nokså samvittighetsfullt samtidig som han tillater seg å spøke med Vårherre og hans behov for å finne seg selv gjennom menneskene.

I Del III er hovedtemaet Josef som drømmer og drømmetyder. Denne del av oppgaven har et videre perspektiv enn første del. Begrepene drøm, syn og åpenbaring blir analysert ut fra deres forekomst i Den hebraiske bibel og i Koranen. I fortsettelsen av dette blir det gjort en språklig analyse av de nevnte begrepene slik de framtrer på hebraisk, arabisk, arameisk og judeo-arabisk ut fra relevant materiale. Det viser seg her at rota ḥlm har noe forskjellig anvendelse på hebraisk og arabisk.

Som et siste tema i denne del av oppgaven blir det gjort en gjennomgang av hvordan den psykoanalytiske skole og andre retninger innen moderne psykologi tar opp drømmer og relaterte fenomener. Det vurderes i hvilken grad de kan bidra til forståelse av tidligere tiders drømmeberetninger. Ut fra denne undersøkelsen framholdes det at psykologiske teorier og konseptualiseringer i noen grad kan bidra til å kaste lys over dette fagfeltet. Det argumenteres mot å gi Freud enerett som autoritet på dette området.

Historien om Josef oppfattes her som en religiøs fortelling med et grunnleggende pedagogisk-religiøst siktemål. Den kan analyseres som en litterær tekst, men ut fra sitt vesen kan denvanskelig forstås som et litterært verk. Det antydes at Thomas Mann ville sagt seg enig i dette.