Politisk religion i endring : Religiøse sionistiske bosettere og separasjonsbarrieren på Vestbredden

Abstract

Israel er i ferd med å bygge en separasjonsbarriere på Vestbredden. Offisielt er barrieren ment å være en sikkerhetsforanstaltning som skal beskytte mot terrorangrep. I denne oppgaven argumenterer jeg imidlertid for at den har et politisk aspekt som innebærer at dens rute i fremtiden vil utgjøre Israels grense, og at Israel i den sammenheng vil trekke seg ut av området øst for barrieren. Det bor i dag omlag 260 000 bosettere på Vestbredden. Drivkraften bak Israels bosettingspolitikk har i høy grad vært den religiøse sionistiske bosetterbevegelsen, som mener jødisk tilstedeværelse i det hellige land – Eretz Israel – er et helt sentralt prinsipp. Ved å bygge separasjonsbarrieren er den i hovedsak sekulære israelske staten i ferd med å gjennomføre en politikk som innebærer å gi fra seg deler av dette hellige landet. Dermed berører denne politikken et av kjernespørsmålene rundt hva som er basis for jødisk tilstedeværelse på Vestbredden. Denne masteroppgaven søker å svare på problemstillingen Hvordan påvirker Israels forsøk på å skape en ny territoriell virkelighet på Vestbredden nasjonal-religiøse bosetteres sionistiske ideologi? Gjennom et studium av religiøse sionistiske bosettere i Gush Etzion sammenligner jeg gjeldende ideologi med sentrale punkter i teorien som er utgitt om religiøs sionisme. Mens bosetterne vest for barrieren kan være relativt trygge på at de får bli, er fremtidsutsiktene til bosetterne øst for barrieren usikre. Ved å se på holdninger til bosettere på de respektive sidene av barrieren separat, blir har oppgaven som mål å se hvilken direkte effekt barrieren har hatt på disses ideologi. Hovedfunnene i oppgaven kan deles i to: 1. Litteraturen fremstiller den religiøse sionistiske bosetterbevegelsen (Gush Emunim) som en aktivistgruppe som søkte å realisere religiøse mål gjennom politiske virkemidler. Gush Emunim utøvde en form for politisk religion, og legitimerte sin bosettingsvirksomhet med at de forsøkte å realisere Guds plan for den jødiske nasjon. Dette gjenspeiles ikke blant dagens bosettere. Disse legitimerer sin bosetting religiøst, men retorikken skifter karakter når det tales om politiske spørsmål og fremtidsvisjoner. Fra å utøve en politisk religion viser oppgaven at bosetterne nå uttrykker realpolitikk med religiøse undertoner. 2. Blant bosetterne øst for barrieren sees en pessimisme og resignasjon i forhold til politiske spørsmål og fremtidsutsikter som ikke gjenspeiles hverken i litteraturen eller hos bosetterne vest for barrieren. Denne gruppens økte distansering til sekulære jøder og deres vage tilnærming til den jødiske nasjon, leder til konklusjonen at et ideologisk skille internt i den religiøse sionistiske bosetterbevegelsen er under utvikling.