Vannet rolle i Tyrkias utenrikspolitiske forhold til Syria : en analyse av muligheten for krig om vann

Abstract

De siste årene har vannknapphet fått økende oppmerksomhet fra akademikere, journalister og politikere. Det hersker stor uenighet mellom disse om hvorvidt vannknapphet fører til mellomstatlig krig eller samarbeid. Pessimistene hevder at mange framtidige konflikter vil være forårsaket av knappe ressurser der stater går til krig for å ivareta sine nasjonale interesser. Midtøsten er en av verdens mest vannfattige regioner og har derfor blitt utpekt som en region der krig om vann høyst er sannsynlig. Optimistene avviser at konflikt over vann er uungåelig og hevder at vannknapphet kan overvinnes ved hjelp av teknologi og mellomstatlig samarbeid. I denne oppgaven undersøker jeg vannets rolle i Tyrkias utenrikspolitiske forhold til Syria, og om vann kan være årsak til krig eller bidra til mellomstatlig samarbeid. Vann har i lang tid påvirket forholdet mellom Tyrkia og Syria negativt, og vært konfliktskapende. Dette er hovedsakelig forårsaket av uenigheter om forvaltningen av Eufrat-vassdraget, som statene deler. En av årsakene til det dårlige forholdet mellom statene har vært Tyrkias Sørøst Anatolia-prosjektet (GAP). I tillegg har det mellomstatlige forholdet blitt negativt påvirket av Hatay-problematikken og Syrias støtte av den kurdiske militant bevegelsen PKK. Likevel har de ulike faktorene, som har bidratt negativt i relasjonene, hittil ikke ført til krig. Ved å analysere Tyrkias vannpolitikk og vannets rolle i Tyrkias utenrikspolitiske relasjon til Syria, undersøker jeg om krig om vann mellom statene er sannsynlig eller om vann heller fører til mellomstatlig samarbeid og fred. Jeg tar for meg ulike tilnærminger til vannpolitikk og i tillegg benytter meg av teoriene realisme/neorealisme, rational choice, teorien om handelsforventninger og funksjonalismen. Disse teoriene er viktige analytiske verktøy. I det siste kapittelet analyserer jeg og oppsummerer mine funn.