Ansikt til ansikt med historien : identitet og representasjon i portretter fra Christiania 1750-1840

Abstract

Hva kan portretter fortelle om normer og idealer i samfunnet og oppfatninger av identitet? I denne oppgaven har jeg tatt utgangspunkt i utvalgte portretter fra Christiania fra perioden 1750 til 1840, for å undersøke hva den visuelle presentasjonen av mennesker kan fortelle. Jeg undersøker hvordan klesdrakt, frisyrer, ansiktsuttrykk, positur og eventuelle attributter fremstilles i portrettene, og hvordan denne fremstillingen endret seg over tid. Klesdrakten er en viktig del av presentasjonen i et portrett, og en kulturell praksis som innebærer aktive valg om hvordan man ønsker å utforme sin selvpresentasjon. For å forstå hvilke idealer som kommer til uttrykk i portrettene, er det viktig å sette dem inn i sin kulturelle kontekst. Den historiske og geografiske konteksten er eliten i Christiania og omegn 1750-1840. Denne gruppen hadde nære forbindelser med utlandet, og jeg relaterer derfor også portrettene til de idéstrømningene som fantes i den større konteksten i Europa på denne tiden. I analysen av portrettene benytter jeg den amerikanske kulturhistorikeren Dror Wahrmans teori om endringer i oppfatningen av identitet på slutten av 1700-tallet i England. Ifølge Wahrman var identitet på 1700-tallet først og fremst knyttet til felles kategorier av identitet som kjønn, klasse og rase. Ensformigheten i portrettene i denne perioden henger derfor ikke nødvendigvis bare sammen med en mangel på kunstnerisk kvalitet, men med et syn på identitet som noe som deles av flere. Denne oppfatningen av identitet er også synlig i motebildet, der det var om å gjøre å skjule alle individuelle og karakteristiske trekk, gjennom upersonlig tilbehør som parykken, hårpudder og sminke. Mot slutten av 1700-tallet vokste det imidlertid fram en reaksjon mot dette som en ny trend innenfor europeisk kunst og kultur, blant annet inspirert av tankene til Jean-Jacques Rousseau og opplysningstidens ideer. Rousseau fremhevet naturlighet og følsomhet i kontrast til det sofistikerte og tilgjorte. De nye idealene om naturlighet kom til uttrykk, blant annet i områder knyttet til klesdrakten og kroppen, og i synet på kjønn og familie. Disse endringene henger sammen med et nytt syn på identitet som noe naturlig og medfødt, personlig og indre. De utvalgte portrettene fra Christiania viser en gradvis endring i representasjonen – fra rokokkoens vektlegging av felles kategorier av identitet på midten av 1700-tallet til en mer nyansert og individuell fremstilling på 1800-tallet.