Abstract
Hva skjer når skjønnhetsbegrepet endrer innhold? Hvordan påvirker klærne våre oppfatningen av egne kropper? Kan nye handlinger føre til nye tanker? I denne oppgaven viser jeg hvordan mote og klær, kropp og handling er fenomener som påvirker hverandre gjensidig, og samtidig inngår i dialog med et mer overgripende skjønnhetsideal. Med utgangspunkt i Bourdieus habitus-begrep, fenomenologiens fokus på sansning og klærs og handlingers innvirkning på mennesket studerer jeg sampillet mellom klær, kropp og skjønnhetsidealer. Kildene er mote- og skjønnhetsstoff fra 5 borgerlige ukeblader utgitt i mellomkrigstiden: Allers Familie-Journal, Husmoderen/Hjemmenes Vel, Nordisk Mønster-Tidende, Nylænde og Urd.
I perioden 1910-1930 førte stemmerett og økt deltagelse i arbeidslivet til store endringer for norske kvinner. Også utseendemessig innebar perioden et brudd med fortiden: Skjørtene ble kortere og plaggene rommeligere, og det ble akseptert og ønskelig at kvinner mosjonerte. Viktoriatidens passive og korsetterte kvinneideal ble erstattet av den slanke, aktive og sminkede ”moderne kvinnen”. Mote og skjønnhetspleie var overskuddsfenomen som hovedsakelig berørte borgerskapets kvinner, og de var ikke uten innsigelser. Likevel viser artikler i samtidige ukeblader at moten ble implementert gjennom en forankring i etablerte borgerlige normer om selvdisiplin, individualitet og moderasjon.
Det nye idealet ble knyttet opp til etablert habitus, samtidig som endringer i praksis og diskurs ga sanseinntrykk som inspirerte til endring i tenkesett og handlingsmønstre. Mer praktisk og rimeligere mote og billigere kosmetikk medførte også at flere kvinner enn før kunne tilstrebe et moderne utseende. Det nye skjønnhetsidealet fikk dermed større gjennomslagskraft enn det gamle. Ideen om den slanke og ”naturlige” skjønnheten kombinerte egeninnsats og helseargumenter med en vektlegging av motens og skjønnhetspleiens mange nye mulighetene. Idealet fikk et skinn av oppnåelighet som ga det styrke og gjennomslagskraft nok til også å prege dagens samfunn. Samtidig viser dette at skjønnhetsnormens styrke ikke ble svekket, kun rettet mot nye områder og metoder.