Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T11:28:32Z
dc.date.available2013-03-12T11:28:32Z
dc.date.issued2008en_US
dc.date.submitted2008-11-11en_US
dc.identifier.citationVårdal, Mette. Har du ikke Ahner, saa har du Gud være loved Dyder. Masteroppgave, University of Oslo, 2008en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/24336
dc.description.abstractOppgaven ser på det handlingsrommet kvinner i en embetsmannsfamilie tidlig på 1800-tallet hadde. Vi møter en mor og datter og ser hvordan de i spenningsfeltet mellom regler og konvensjoner og sine egne ønsker og evner, fant muligheter for å sørge for seg og sine. Mye av kvinnenes liv handlet om ekteskapet, og ekteskapsidealene var i endring. Analysen drøfter hvordan de nye idealene om den romantiske kjærligheten fikk svært ulik betydning for menn og kvinner. Selv om det var forventet at de unge jentene skulle være forelsket i sin kommende ektemann, var de gitt få muligheter til å uttrykke dette og handle i tråd med egne følelser. Materialet består av 42 brev, sendt fra foreldrene Karen og Christian Gløersen til datteren Trine i årene 1828 – 1841. Til tross for lite penger, hadde kvinnene tilgang på ressurser. Den kulturelle kapitalen bygget på utdanning og oppdragelse. Jentene fikk en viss boklig lærdom i tillegg til trening i kunstneriske uttrykk som sang og musikk. Dette var viktig både for å synliggjøre velstand og tilhørighet i embetsmannsmiljøet, og som bidrag til den sosiale samværsformen. Trine fikk også opplæring i huslige sysler, med tanke på en fremtid med ansvar for et hushold. Den sosiale kapitalen var et utstrakt nettverk mellom først og fremst kvinnelige slektninger. Det var et forhold der de hadde gjensidig nytte av og ansvar for hverandre. Den kulturelle og sosiale kapitalen bidro til å opprettholde familiens sosiale posisjon, selv om Christian var uten embete og nesten uten økonomisk kapital. Slik var familien Gløersen fortsatt del av et velstående embetsmannsmiljø, og i 1835 ble Trine invitert på ball hos en av Norges rikeste enkemenn, Peter Martin Anker på Rød herregård. Til samtidens store forundring la han merke til Trine, og senere samme år ble de gift. Selv om Karen gjennom flere brev tidligere hadde understreket at det ikke burde være penger, men gjensidig respekt og aktelse som skulle være grunnlag for ekteskapet, var også hun overrasket. Hun hadde forventet større grad av økonomisk og sosial likeverdighet. Men Anker brøt med forventningene, og valgte etter all sannsynlighet ut fra eget hjerte. Det er ingen grunn til å utelukke at også Trine hadde følelser for Anker, men hun kan ikke ha hatt noen reell mulighet for å avslå frieriet som ikke bare sikret hennes fremtid, men også familien forøvrig.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleHar du ikke Ahner, saa har du Gud være loved Dyder : kvinners handlingsrom i en embetsmannsfamilie 1828 - 1841en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2009-03-17en_US
dc.creator.authorVårdal, Metteen_US
dc.subject.nsiVDP::075en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Vårdal, Mette&rft.title=Har du ikke Ahner, saa har du Gud være loved Dyder&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2008&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-20853en_US
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo86773en_US
dc.contributor.supervisorLiv Emma Thorsenen_US
dc.identifier.bibsys091805635en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24336/1/MettexVxrdal.pdf
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24336/2/MettexVxrdal.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata