"At bringe dem fram til mands modenhet" : en studie av fornorskningen av samene i Porsanger, 1880-1980

Abstract

Den økende interessen for samtidsforskning på samisk identitet avdekker en parallell etterspørsel på historisk rettede analyser på fornorskningsprosessen og samenes nære fortid. I gjennomgangen av tidligere forskning på feltet finner jeg at de tverrfaglige bidragene danner et mønster av tendenser og regelmessigheter som har samvirket i en kjede av årsaker og konsekvenser, og som kan studeres i forholdet mellom språk og virkelighet. For å etablere en struktur i oppgaven, har jeg tolket fornorskningsperioden i lys av misjonstiden på 1700-tallet. Derav utleder mitt fokus på språk og virkelighet til hypotesen at fornorskningen av samene var motivert ut i fra religiøs tro. Analysen skal gi svar på hvordan makten har blitt internalisert i en språkpraksis som har hatt til hensikt å fortrenge den samiske religionsforståelsen. I oppgaven viser jeg hvordan og hvorfor den systematiske språkfortrengningen under fornorskningsperioden kan tolkes i sammenheng med 1700-tallets religionsundertrykkelse av samene. Ved å fange inn de førende strukturene i historien, vil jeg også kunne si noe om aktørene og det handlende mennesket i historien. Min understreking av den samiske kulturen som en muntlig kultur og grunnleggende språklig virkelighet er det kvalitative leddet som knytter ontologien til epistemologien. Den samiske kulturens vesen er en forutsetning for hvordan jeg kan frambringe kunnskap om den. Oppgaven er en arkivstudie som utfordrer sentrale kulturhistoriske problemstillinger hva angår kilder, og hvordan jeg tolker kildematerialet inn i en meningsfull helhet som avdekker teorien min.

I diskursanalyser av et mangfoldig empirisk materiale påviser jeg spenninger og motsetninger mellom motstridende diskurser den samiske og den norske normverden. Med støtte i filosofen Michel Foucaults maktteorier, sosiologen Anthony Giddens modernitetsteorier, filosofen Ernesto Laclaus teori "umulige samfunn", poststrukturalistiske tekst- og tegnteorier, strukturalistiske språk- og myteteorier, tolker jeg analogier mellom samfunnsstrukturer og språkstrukturer. Resultatet av analysen åpner for en ny teori som kan bidra til forståelsen av den samiske identitetshåndteringen i fortid og nåtid. Det er i nærlesningen av kulturhistoriske kilder og det å tolke fortiden fra synsfeltet til hverdagsmennesket i historien, som gir kunnskap om større meningssammenhenger i et kulturelt uttrykk. De store forklaringene søkes i de små, i hverdagen, i periferien hos de utenforstående, sier Foucault (Svensson 1996:109), noe oppgavetittelen er ment å gjenspeile.